The darkness and the rain

Today Rebekka prayed about sun and that it would be daytime soon. Grant you it was 6 in the morning, so most people (who aren't jet lagged) were asleep. But the fact is it has been raining/snowing since we got here, and it is wet and dark. I do like the darkness, because we can lite candles and make it cosy. But our kids are not used to this kind of darkness or this kind of rain:) It does not look like she will get sun today, but everybody is now awake, and she is playing happily with cousins.

It is strange to be back, we knew people would ask us how China is, and that they expect a to line answer, but how can we sum up the last year or the last 4 1/2 years in two sentences? Should we be honest and say that we love China, but it has been a really hard year? Or do we smile and say that China is awesome, you should come!

We are still landing here, so we haven't really gotten the camera out yet, pictures might come next week. Today we leave our kids with grandparents and Mariannes sister for a week. It is strange, but hopefully it will be good for us all.

Hade for nå/bye for now.

Vi skal nå forlate Kina igjen. Vi liker å være her, men vi savner Norge når det er lenge til vi skal tilbake. Tobias husker ikke Norge så godt, så han vil bare være her. Vi andre gleder oss litt, men det er litt trist å si hade, selv om det bare er for tre måneder.

Tobias pleier i blant å ta en dupp i løpet av dagen.

Vi gleder oss til å bake julekaker, til å synge julesanger, til å være med familien vår og å hilse på Jonatan:)

Rebekka elsker å tegne!

We will miss China, but we will be back:)

Rebekka og barnevakten tok bildene denne uka.

Nå har vi begynt på de siste ting før vi reiser til Norge

Dere vet jo hvordan det er før man reiser på ferie, men dere vet kanskje ikke så godt hvordan det er før man reiser bort for 3 mnd. For meg særlig blir det da: Siste bursdag, siste sosiale lag slik og sånn.

Siste tur i xixia park, med nydelig solnedgang.

Denne uka har det skjedd litt forskjellig. Vi begynte med Wes sin bursdag, han ble tre år og Tobias ble bedt om å stille i Spiderman drakt.

Bursdagspiknick i parken med karuseller.

To stk fornøyde gutter.

Tid for kake.

På torsdag var det åpen dag i barnehagen til Rebekka. Så jeg fikk være med å høre om den dagen det regnet godteri, vi fikk se hvordan de organiserte dagene og vi fikk le og gråte litt:)

Barna var flinke til å sitte stille.

Maletid.

Etter lunsj fikk foreldrene velge om barna skulle bli igjen eller om de skulle være med hjem, mange foreldre sa som meg: Skynd deg å spis opp, så kan vi gå hjem. Vi var nok litt slitne vi voksne også.

Dansetid.

Rebekka var på overnatting hos Juliana (ho utenlandske i klassen hennes), vi har ingen bilder fra det, men Tobias koste seg hjemme med Mamma og Pappa.

Jeg ble ferdig, hurra!

Ellers har det jo vært farsdag, tradisjonen tro malte barna et bilde til Pappa'n sin og nå kan vi virkelig se utviklingen, så det var gøy.

Tobias malte en gorilla og en sol. Rebekka malte ei jente og en sol.

Verket er nesten ferdig.

Spidermann og Queen Elsa

I hele høst eller kanskje til og med fra i sommer, har Rebekka og Tobias lekt at de er Spiderman og Dronning Elsa fra Frozen. Så når vi skulle ha utkledningsfest/halloween, så bestilte jeg kostymer til de på nettet. De var veldig fornøyde. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle ha på, så jeg ble prinsesse Anna, Elsa sin lillesøster.

Rebekka er klar for fest.

Tobias klar for fest.

Rebekka har det så gøy med vennene sine her, hun begynner å leke lettere med kinesiske barn også. Da vi var på KFC på lørdag så lå hun under sklia og snakket fortrolig med to jenter. Det var veldig koselig å se.

KFC venner.

Vi gleder oss til å komme til Norge, men det er også koselig å være her. I ettermiddag skal vi i bursdagsselskap til Wes. Tenk at han er 3 år og tenk at Tobias blir 3 om 6 uker. Det er ganske så rart å tenke på. Barna vokser opp så fort, og de er så flotte begge to. Vi er ganske heldige altså.

Familien fra Frozen + Spidermann og familen fra Brave.

I helga var Steinar borte fra fredag daggry til mandag kveld. Så jeg og barna var hjemme her alene. Vi hadde det veldig koselig. Vi fikk gått på tur og snakket om forskjellen på bartrær og trær med blader. Men det var jammen meg godt og gøy å få Pappa'n hjem igjen.

Pappa er en flott hest.

Dagene flyr

Når det nærmer seg tid for Norgestur, så går gjerne tiden ganske fort. I tilegg hadde vi besøk i helgen, Steinar skal bort neste helg, barna skal på Halloween fest i morgen og vi får besøk om litt over en uke også. Vi får da fylt ventetiden med noe.

Nordmenn på fjelltur etterlater seg en varde.

Rebekka har lyst til å være Dronning Elsa (fra Frost filmen), men hun vil være blomsterversjonen, som hun har funnet på selv, i stedet for å få is ut av hendene får hun blomster. Tobias vil være spiderman. Siden vi bor i et slikt flott land, så koster kostymer ca 50 kr på nett, så de er handlet inn, men barna får ikke vite om det før i morgen.

Muren kan sees som lysere felt innover ett stykke på bildet.

Siden vi hadde besøk i helga måtte vi jo ta de med ut på tur. Jeg liker å gå på muren her, det er nydelig utsikt og fjellene er spektakulære (synes jeg da). Vi var der vel sist med Mari i februar, så det var på tide med en ny tur. Nå har de også begynt å restaurere muren:) så nå kan man ikke gå oppå eller under lenger:(

En annen attraksjon er Xixia gravene, nydelig en varm høstkveld.

Selv om vi har besøk, må vi jo ta oss tid til våre kinesiske venner, her illustrert av vår tidligere barnevakt sitt sjarmtroll, hun er 10 mnd gammel, født på julaften.

Wo hao ke ai.

Under en mnd igjen

Nå nærmer det seg tiden da vi kommer til Norge igjen. Vi har vært over fire år i Kina, vi har vært i Norge noen ganger i løpet av den tiden, men jeg tror ikke vi har trengt en pause til Norge så mye før. Når man nærmer seg hjemreise tid så blir man så opphengt i å planlegge for det, og å tenke på det att andre ting faller litt i skyggen, men man kan jo ikke helt sette livet på pause.

Dansetid:)

Bygging med klosser blir aldri gammelt.

Den siste uka har vært ganske uten begivenheter, vi har vært sammen men noen venner og "lekt". Vi har også hatt besøk av Rebekka's barnehage venninne. Marianne har også fått til å begynne med badminton igjen, det er rart hvor støl man kan bli av badminton.

Rebekka lot vennene låne kjoler, så hadde vi tegne og klippe tid.

Høst = forkjølelse

Her vi bor svinger temperaturene mye om høsten, vi har plutselige temperatur dropp på 15 grader, før det gradvis blir varmere igjen. Da blir det vanskelig å kle seg. I tillegg har termometrene, ja alle sammen, blitt ødelagt. Rebekka har klart seg ganske bra, men Tobias og Mamma'n har hatt en ordentlig runde med vond hals og alt som hører med.

Rebekka har avansert tegningene sine, de inneholder nå øyevipper (noen ganger også fingre)

Uka som har vært fikk foreldrene spilt Settelers på kvelden her, det var lenge siden sist og særlig den første omgangen bar preg av det (Marianne vant med 10 poeng, og Steinar klarte 3 poeng (ett av de var et seierspoeng-kort)). Vennene våre kom på besøk med marengs og spill, vi stilte med mint is og brownies, det ble veldig vellykket.

Tobias har så vidt begynt å tegne ansikt, hvor mange klarer du å se?

På søndagen fikk vi alle prøve Chili (chili con carne), alle utlendingene stilte med nok til sin familie og så dumpet vi det sammen i en stor felles kasserolle, det ble veldig godt! Det var i tillegg noen leker og konkurranser til barna. Rebekka bowla ned alle pinnene på ett kast, Tobias ble så gira av å kaste at han bare ble stående å hoppe opp og ned.

Alle som ville fikk sitte på en høyball i denne trehjuls-doningen, arti for ongan.

På besøk

I helga reiste vi sørover for å besøke barnevakta sine foreldre og noen av søsknene hennes. Foreldrene og lillebroren bor i samme hus, og en av storebrødrene bor litt lenger bort i gata. Så vi brukte mye tid sammen med dem og deres til sammen 8 barn.

Vi hadde med en del ting

 Bilturen varte i nesten fire timer, og vi fikk se mye fin natur på veien.

Huset, vi bodde i inngangen lengst til høyre, til venstre for maisen.

Vi fikk lov til å delta på familiens liv sammen med dem, Steinar fikk være med en tur i Moskeen og jeg fikk være med på handletur.

Rommet vårt, Rebekka danser på senga vår, en betong kloss som kan varmes opp om vinteren, kalt en "kang".

Barn og voksne sammen i Moskeen.

Mens mennene var i moskeen vasket damene klær og slarvet, mens barna lekte.

Det var tre kuer og en del sauer i fjøsene dere ser bak her.

Vannet er hentet i brønnen og ble grundig brukt, de syntes det var festlig
at jeg kun vasket det aller fineste jeg hadde for hånd.

På vei ut på byen stoppet vi for å snakke med en mann, og da var det en bil som ble så opptatt av å se på utlendingen at han skrapa opp hele siden av bilen sin...Ikke kjekt for mannen, men hva kan man gjøre.

Et lite bilde av byen, slik vi hadde sett for oss Yinchuan før vi flytta hit.

Det var et nydelig sted vi var på, og det minnet om late og gode sommerdager da vi var små på hver vår bondegård. Primitivt, naturlig nok, som en ekte norsk hyttetur, der utedoen har gått føyken. Og med kinesisk mat til hvert måltid.

Man kan se moskeen i det fjærne, og doen er hullet nede til venstre.

En tidlig morgen, maisen er nettopp høstet inn.

Det var lærerikt å se hvor store forskjeller det er mellom mennesker på et økonomisk plan. Det var flott å se hvor bra de har det, og det var gøy å få være med å le sammen med de. De ville gjerne ha besøk igjen, og vi reiser gjerne igjen også!

Søster og bror til høyre, deres ektefeller til venstre.

Brønnen der de fikk vann.

Det er vanskelig å beskrive en slik tur i ettertid, for mye blir sagt og opplevd uten at man klarer å forklare det. Det er så mye kultur inne i bildet, som nesten må læres og oppleves. Vi ønsker å la dere sitte igjen med det samme bildet vi fikk, en flott tur til flotte folk. Rebekka gråt da vi dro, for det var så koselig, fritt og godt å være der. 

Og så et par kuriositeter.

Gatetannlege.

Traktor.

Hva har vi gjort?

Noen uker føler man at man har vært travel, men kan liksom ikke vise til så mye hvis man skal fortelle hva den har vært fylt med.

Tobias og Mamma var ute å spiste is en gang tidligere i mnd.

Steinar har jobba, barna har fått ferie fra barnehagen, barnevakten er litt av og på denne uka, siden de også har ferie. Marianne handler inn og organiserer ting.

Rebekka og noen venninner tuller og har det fint.

Nå er det nasjonal uke i Kina, så da har alle fri, det er jo litt koselig og til helga skal vi bli med barnevakten og hennes familie til hennes foreldre, søsken, tantebarn osv. Det er både skummelt og koselig, vi skal overnatte to netter, så det blir vel som camping tenker jeg, bare med enda mindre privatliv.

Jeg hadde kjøpt noen nåler, og barna mine ville også ha.

Rebekka savner fortsatt alle folk, Farfar og Deborah spesielt mye kanskje. Det er litt vanskelig å vite hvordan man skal sørge sammen med barna. Vi prøver å ta sorgen alvorlig, men det er vanskelig også.

Kinadager

Noen dager er man innmari lei av å bo her, folk stirrer og peker, roper "utlending" etter oss, noen stopper nesten traffikken fordi de skal se på oss. Noen sakker farten så mye at de sperrer veien for oss og vi må stoppe. Argh (eller dobbel hmph (for de som liker Donald)).

Rebekka og Tobias leker i bursdagsselskap.

Jeg var med ei venninne på badminton på mandag, vi sto å pratet litt og da kom det flere bort, sto og stirret på meg en stund før de avbrøt oss for å spørre venninna mi hvor jeg kom fra, hvor gammel jeg var osv. Akkurat som om jeg var et barn, eller en severdighet.

Rebekka øver seg på å huske selv.

Så har du dager som i dag, jeg trengte en ny støtte på sykkelen, gikk forbi en alt mulig mann, 10 kr skulle han ha for å skifte støtta og det gikk på 1-2-3, så gikk jeg til frisøren der ordna de hårkur og klipp (150kr, så kjempe dyrt her i grunnen, men for 2 timer arbeid...).

Tobias i kjent positur.

Da barnevakten kom med dattera si og Tobias hopper av glede, og barnevakten fortalte at sønnen hennes var så lei seg for at han ikke fikk kommet på besøk for å leke med Tobias dette semesteret. Jeg sa da at vi skal jo reise med dere til besteforeldrene over "høstferien", barnevakten forklarte at hun hadde sagt det til sønnen sin og han hadde sagt: Jippi! Det er godt å kjenne man har gode venner.

Rebekka er gla i å tegne

Ayi sin datter liker pianoet vårt.