Skumle tider rett forut

I går innså jeg at vi bare har vært tilbake i Kina i litt over to uker, men det kjennes mye mer ut. Vi har truffet mange folk, men viktigst av alt, vi har forberedt barnehagestart for denne frøkna.

Tror hun har lært noen triks av ballerina kusinene sine:)

Mamma, se nå.

I morgen begynner hun i barnehagen i gruppe med ca 40 andre barn, og viktigst av alt, med Deborah. Først var Deborah satt opp i en annen gruppe enn Rebekka, men etter intens overtalelse og mye kontakt (fra fredag, da vi fikk beskjeden), så fikk de komme i samme klasse. Deborah skulle egentlig ikke begynne før oktober.

Deborah skal også bli en ballerina prinsesse.

Den siste uken har vi også feiret at Rebekka var dobbelt så gammel som Tobias, evt Tobias har "endelig" nådd alderen Rebekka hadde da han ble født. Så det ble markert med en tur til den nye kafeen som finnes her nå. De har ikke så mye middager, det er mer kake og sånn, men Rebekka og Tobias liker kake de.

Dette er tatt fra uteområdet vi kan sitte på i kafeen, dere ser noen lekeapparater i det fjerne:)

Mamma og Tobias tid.

Vi foreldre kjenner oss litt bakpå, allerede, kanskje fordi Steinar allerede har begynt å jobbe så smått, og dermed er opptatt en del, pluss at barnevakten ikke har begynt for fult enda, så Marianne har brukt tiden på å passe barn + administrere barnehage greier når hun har fått rom for det.

Kanskje barna er litt trøtte også?

Det som er værst er at nå begynner Rebekka i barnehage, og vi vet ingen ting om hvordan det kommer til å gå. Rebekka er overklar, men Mamma'n er visst ikke det, så det blir spennende å treffe "frøken" i morgen (de har tre stk) og se hvor mye vi forstår av hva som foregår.

Vi nærmer oss hverdag

Som studenter, er vi så heldige å ha lange perioder med fri fra studiene. Det vil jo ikke si at vi skal slutte å jobbe bare fordi skolen har stengt, men det er fristende. I kveld skal Steinar ut å spille biljard, så det blir jo en spennende mulighet for å bruke språket:) Da Rebekka fikk høre om det, sa hun: Oi, det er sikkeli kul a.

Vi trenger et klesskap,slik at Rebekka lettere kan finne klærne sine.

Marianne er glad for å få en kveld alene, for hun har nemlig brukt dagen på barnehage forberedelser til Rebekka, vi måtte møte fastende på sykehuset for å foreta noen prøver av Rebekka. Først i kø for registrering, så for registrering innenfor saken, mens de veide, målte og så lyttet på hjertet, deretter i kø for blodprøver og så levering av blodprøver og i kø for å betale. Det hele tok i overkant av 2 timer og Rebekka var så flink til å ikke gråte eller sutre, selv om klokken da ble godt over 10 før hun fikk noe mat eller væske inn i kroppen. Mamma'n var kjempe stolt.

Klar for Barnehage når som helst.

Etter at vi hadde fikset legesjekk gikk vi på kafe for å spise frokost, det er nemlig nettopp åpnet en ny cafè her, de hadde amerikansk ostekake, italiensk pizza og gradvis flere ting etterhvert (de hadde en såkalt prøveåpning i dag). Vi var veldig fornøyd:)

Noen ganger må vi slappe av med en film.

Da vi kom hjem fra cafè tenkte Marianne at hun var jo nødt til å få åpnet denne bankkontoen til Rebekka en gang, så mamman til Deborah og Marianne gikk ut på tur igjen, vi ordnet bankkonto (1 1/2 time) og hentet prøveresultat på sykehuset (1/2 time) og så gikk vi for å hente hjem mat i dag.

Rebekka and Deborah, good friends as always.

En lang og travel dag med andre ord. Tidligere denne uka har det vært ganske stille, vi har begynt å få barnevakten hit litt igjen på tilvenning, Marianne er litt skeptisk til å hive barna inn i barnevakt, så vi tar det gradvis. Marianne har også tatt på seg litt ekstra undervisning for ei ho underviser i engelsk, mens Steinar har begynt å programmere løsninger for en nettside, som øvelse og jobb for en kompis.

Tobias dypt begravd i en bok.

Tobias og Rebekka er herlige som alltid, Tobias har så mye bra mimikk, i dag hadde han spist en kjeks og ser etterpå på oss mens han slår ut med armene og ser oppgitt ut: Tomt, sier han. Man må bare le, og får lyst til å gi han en kjeks til, fordi han er så god:)

Vi er tilbake i Kina

Da blir jo bloggen på norsk igjen, så det er litt deilig, og så sover barna til over 9 og det er litt deilig (at de er våkne rundt midnatt i stedet sier vi ikke noe om). Vi er alene bare vi fire for første gang på 6 uker og det er litt deilig, vi har aircondition (ikke det at det trengs i Norge), men det er litt deilig. Vi kan få mat levert på døra til under 100 lappen og det er litt deilig + at vi får treffe igjen mange gode venner.

Kebab date i Norge.

Det var tøft å reise fra Norge den gangen her, ikke bare fordi vi reiste klokken 03.30, men fordi vi virkelig merker hvor mye vi går glipp av i Norge og hvor mye vi savner dere alle. Da er det viktig å kunne telle sine velsignelser å se at vi har to land fulle med folk og steder vi er glade i.

Snø og fjelltur.

Rebekka savner fortsatt Deborah, for hun reiste på ferie i går tidlig, så det var ikke så greit, men hun kommer igjen på lørdag. Barna våre er flinke å leke selv og har hatt det moro med å "oppdage" sine gamle leker. Marianne har pakket frem og ned tøy som vi har hatt med til barna og funnet ut at nå må vi ha et klesskap! De tre skuffene de har på deling er proppfulle, og tre skuffer på klær til to barn er jo ikke mye.

Og så har vi kjøpt oss tredemølle for etter å ha gått på vekta vel tilbake i Kina, fant vi ut at vi trengte lett tilgang på trening. Når i tillegg noen fraflyttere solgte sin supre på billigsalg, så var det bare å slå til:)
Bildene ble bare et lite tilbakeblikk:)

Norway and the amazing sky!

In less than a week we are heading back to China. So this will be the last post in English in a while. We realize that we will miss a lot more this time than we did a year and a half a go, so it is bitter sweet to leave. The kids has all gotten bigger, and it is so nice to play with all of Rebekka and Tobias's cousins. Mariannes sister is expecting and so we are missing out on another baby.

Fun at a good friends house.

But, and there is a big but, we are so lucky to be able to try to live in a different country. Our kids are getting bigger and it is easier to live there, so we are optimistic that this period (before we go back again) will be better in a lot of ways.

The last week we left the south of Norway and drove back to the east, it took two days first a 5 hour drive and then a two hour drive. It is nice to be with Mariannes parents, and all of her family is here, so five toddlers is a lot of work, and a lot of joy.

Tobias is enjoying a "litle brother".

To day we traveled in to the capital to see some more friends, it was really nice to catch up with all of them, and we even bumped in to a lot of extra people. Fun for the grownups and not so fun for the kids, but they coped well.

Our friend is capturing our kids.

On the drive back Rebekka chose not to sleep, and who can blame her with a skyline like that! The parents in this family loves to look at the sky while driving, very safe, we know. It has been raining all day, but now the sky had cleared a lot, and the clouds was only in the horizon. In Norway the sunsets lasts for a few hours, so the clouds were white, blue and pink. Close to the sun the clouds were gold and burning. Close to the ground it was misty and the lakes and rivers were completely covered by fogs. It was only about three meters high, so when we were driving a bit higher we could see the mist in the creeks and valleys. So pretty, impossible to catch everything in a photo, especially while driving, but here is a small try.

No comment needed.