Vi har så mye å være takknemlige for i år. Vi håpet at Rebekka ville få noen gode venner og at hun ikke ville falle utenfor. Hun har lenge vært litt alene i sin aldersgruppe, men i år er 9-åringene den største gruppa. De er hele 5 niåringer i utlending-gruppa. Men Rebekka er den eneste på NIA.
 |
| Tre gode venner ser på Karate-kid, de kyssa wæææ. |
Når vi kan prøver vi å gjøre noe litt utenom det vanlige. Her er vi i gang med å lage en krukke og en skål. De valgte selv hva de skulle lage, og så fikk de hjelp til å forme det. Ingen skal gå ut med noe som ikke ser bra ut.
 |
| Rebekka lager en krukke. |
 |
| Tobias lager en skål. |
 |
| Barna malte på krukke/skål, her er det ferdige resultatet. |
Til Thanksgiving, gikk vi ut som familie for å spise et bedre måltid. På hotellet var det ordentlig pyntet til jul og det satte vi pris på alle fire.
I helga var det travelt med julekonsert, og fremføringer av skuespill. Rebekka hadde en av hovedrollene og Tobias hadde også en ganske stor rolle. Det er lett å være stolt når man har så flotte barn.
 |
| Tobias er blind i skuespillet og han er en ganske god skuespiller, i følge stolte foreldre. |
 |
| Rebekka hadde mange replikker og klarte seg veldig godt. |
 |
| Koret som Rebekka er en del av sang til og med et vers av glade jul på norsk. |
På lørdagen hadde vi 16-17 barn på bursdagsfest hos oss. Hjemme i leiligheten i 3 timer, det gikk over all forventning. Her er Tobias i gang med å åpne gaver.
