Hva skal man si

Fredag sent på kvelden fikk vi en melding fra en kamerat om at det var gått av en bombe i Norges hovedstad. Vi lå allerede i senga etter en lang dag. Mens Marianne sluknet sjekka Steinar Internett på mobilen for å få med seg hva det dreide seg om. Da fikk han med seg at 7 var drept i regjeringskvartalet og 10 var drept på Utøya.

Vi må også vie Rebekka litt tid og oppmerksomhet, selv om nyhetene tar mye plass.

Da vi våknet lørdag morgen slo vi på datamaskinene og begynte informasjons-sankingen. Da NRK viste pressekonferansen med beskjeden om at det var 80 drepte og vi begynte å lese vitneutsagnene, ble helgen en ganske annen enn vi hadde tenkt. Vi ble sittende inne for det meste og leste det vi kom over av nyheter.

Det er ufattelig trist og det er vanskelig å være så langt unna når vi så gjerne skulle vært der for å snakke med andre som også kjenner en nærhet, men allikevel distanse til det som har skjedd. Det er rart å vite at vi ganske sikkert kjenner noen som har hatt venner eller familie på Utøya. Mange tanker går til overlevende og familier som er berørt. Vi skulle gjerne vært med på rosetog og hatt flere muligheter til å snakke med folk hjemme. Men nå er vi her og hverdagen går forsåvidt videre.

Denne uka har vi vært å hilst på Rebekka sin venninne som er på ferie en times kjøring nordover.

Vi gleder oss stort over alt Rebekka får til. I går da hun var ute med barnepika, var det en gutt som snudde seg og var på vei bort fra Rebekka, da tok hun tak i skuldra hans og sa "guo lai" - kom tilbake. Veldig søtt. Hun har også begynt å trene på å hoppe. Dvs hun huker seg ned og reiser seg i full fart med et forventningsfullt uttrykk i ansiktet, men hun har ikke letta enda.

Da har jeg kommet til nr 50

Oi oi oi. Innlegg nr 50. Siden jeg blogger jevnt og trutt vil det tyde på at vi er ganske nøyaktig to uker unna et helt år på reise:) Siden vi reiste da Rebekka var 3,5 mnd og hun er 15 mnd i dag så stemmer det ganske så bra.

Rebekka hos fotograf i egne klær.

Ivrige tilskuere og bråkmakere:)

Da jeg var 15 mnd tok Mamma meg med til fotograf og tok bilder av meg. Det har vi gjort med Rebekka også, som dere så av bildene av meg og Steinar er ikke fotograf i Kina det samme som fotograf i Norge:) For det første skiller Rebekka seg ganske ut, med de blå øynene ingen Kinesere klarer å motstå. I tilegg har hun hvit hud, det var jo også ganske uvant for dem. Så vi måtte ha minst tre jenter som sloss om Rebekkas oppmerksomhet, pluss en fotograf og meg og Steinar inne i studioet. Rebekka ble fort trøtt og forvirret. De skulle også prøve på henne en 10 forskjellige klesplagg.

Rebekka i klær som ble valgt ut til henne:)

Det ble litt nok, og da måtte vi ha litt pause.

Vi måtte også dele opp fotograferingen i to dager, for de hadde ikke tradisjonelle klær som passet Rebekka, så da måtte vi komme tilbake senere. Da vi kom tilbake noen dager senere hadde de kjøpt inn en ca 5 ekstra klesplagg de ville prøve på Rebekka. Etter at hun hadde prøvd to sa jeg at de kunne velge et til, men da var det nok. Så da ble det slik. Vi fikk en del artige bilder da.

Rebekka hjemme etter en formiddagslur, det er litt varmt når hun sover.

Det kommer sikkert bilder fra når fotografen tok bilder etterhvert. Da vi skulle velge album bilder, så ble Rebekka passet litt på av noen damer i butikken, veldig greit. Det var også en hund i butikken, hunder er veldig spennende. Rebekka fikk klappe den litt, men da hun som en normal 15 mnd gammel jente ikke har helt finmotorikk ble det litt voldsomt for damene, som gjemte unna hunden. Rebekka fikk ikke se på den engang:( Da jeg fikk Rebekka tilbake etter en stund pekte en av damene på armen hennes. Der hadde hun tegnet en klokke med kulepenn. Hvordan reagerer man på sånt? Ja ja, det var jo også en opplevelse:)

Mamma og Rebekka leser bok.

Uansett, når vi er ute med Rebekka må vi regne med kommentarer på det meste, eller bare merkelig oppførsel (i våre øyne). Rebekka har vært litt snufsete de siste dagene, helt normalt når temperaturer svinger, men jeg blir nesten kjeftet på og bedt om å ta henne med på sykehuset slik at hun kan få medisin! Når jeg er litt sen (i deres øyne) til å tørke snørra så kommer de med papir, det er forsåvidt greit. Men når de da tørker Rebekka sin snørr ved å "tappe" den forsiktig under nesa (slik fine damer tørker svette eller tårer) og jeg da ettertørker ved å ta litt tak i nesa å dra, så er ikke det greit, for hun kan jo få sår må vite. Ja ja, det er ikke greit.

Et treningsapparat man kan leke på.

Ferie

Da har vi endelig ferie. Det merkelige er at jeg tror ikke helt vi har kommet i feriemodus enda. Det er noe med et barn og det at du har ferien hjemme som gjør at det blir litt hverdag av det hele allikevel. Man er nødt til å opprettholde rutiner. Klokka seks går vekkerklokka (eller tidligere, vekkerklokke = Rebekka). Klokken 21. er vi ferdige for dagen bokstavelig talt. Heldigvis har vi fortsatt hushjelp/barnepass, så da kan vi ha litt sove/kjæreste tid når Rebekka blir passet, ellers kan vi fikse papirarbeid o.l. vi har blitt på etterskudd med.

Rebekka er flink til å klatre, til foreldrenes glede og frustrasjon.

Se Pappa (Neinaaa) det er båter og vann.

Når helga kommer prøver vi å finne på artige ting for hele familien. Denne helgen dro vi tilbake til parken der Rebekka fikk prøve karusell sist. Denne gangen var det fult av folk som opptrådte i parken, det var veldig kjekt for både oss og Rebekka. Selv om Rebekka i blant blir litt lei av folk, men det går stort sett bra. Opptredener er ofte folk som har øvd på noe i fritiden, og så finner de ut at nå skal de jammen meg vise seg frem (det er i alle fall slik det virker på oss:) ) Men her er et av de bedre innslagene:

Det er greit å sitte i parken å pelle på blader.

Marianne har også vært på "Babyshower" denne uka. Det var veldig kjekt, og også veldig greit at det kun var til ære for de som skal bli mor for første gang. For de fikk ganske mange ting jeg ikke hadde visst hva jeg skulle gjort med. Vi bruker jo ikke så mye våtservietter som amerikanerne og vi vasker heller ikke babyer med såpe, vi kunne jo brukt såpene på oss selv, eller Rebekka etterhvert, men men... Det var kjekt å se hva og hvordan et ekte "babyshower" skal være.

Tre kommende mødre og et kakebord:)

Rebekka med nattabamsen sin.

Feiringer

I går hadde Benjamin halvtårsdag! Jeg husker det spesielt godt siden det er min halvtårsdag også:)
Håkon Angel blir 1 år på torsdag. Gratulerer så mye med dagen! Tenk at det snart er et år siden vi så dere sist. Tiden går fort, men allikevel går den sakte.

Rebekka liker å høre på musikk og å danse..

Vi har siden sist innlegg vært på sykehus i Beijing for å se på babyen i Mariannes mage og for å gi Rebekka noen vaksiner. Rebekka ble syk av vaksinen og vi hadde et litt kjipt siste døgn i Beijing, men Rebekka kvikna til igjen så da er alt bra. Babyen er nå ca 15 uker gammel og er ventet ca 24. desember (Det er korrigert for amerikanske barn, så det er ikke i forhold til Kinesisk standard). Vi gleder oss masse til å bli foreldre igjen, men det er litt skummelt også. Rebekka er ganske bestemt på at mammas fang er hennes, så det blir spennende å se hvordan det går.

Litt syk frøken i Beijing.

Siden vi skal hjem i bryllup i oktober og det kan bli rimelig dyrt å bo på hotell i Beijing å vente på en fødsel, har vi tenkt at vi bare blir i Norge en stund. Så da kommer vi til Norge i begynnelsen av oktober og planen er å reise tilbake hit i februar en gang. Da går Steinar bare glipp av et semester. Jeg får se litt hva jeg gjør når vi kommer tilbake, men jeg tipper det blir privatlærer frem til høsten i alle fall.

Rebekka er sterk, bærer 1,5 kg mel hun selv finner i skapet.

Vi har eksamensdager nå, det er ikke så veldig kjekt, men både Steinar og jeg har en igjen nå, så vi skal da komme oss igjennom det. Derfor er det ikke så mye spennende som skjer akkurat nå, vi leser litt, slapper av litt, leker litt og koser litt.

Rebekka liker også å snakke i telefonen.