Ut å reise i morgen

Da er koffertene halvveis pakket. Senger er redd opp til de som skal sove i gjesteleiligheten fra Fredag av. Vi skal skifte på senger til de fem som kanskje skal sove her. Hushjelpa snufser litt, men tar oppvasken og skal rundvaske etter at vi har reist i morgen. Tobias sover på sofaen og det burde Steinar gjøre også, da han hadde 40 i feber i går kveld.

En dag igjen!

Vi har det i grunnen ganske bra. Vi har mange muligheter og blir daglig velsignet på ulike måter, men det er vanskelig å se det mens stresset står på. Heldigvis har jeg bare et par punkter på "må gjøre" lista mi før jeg kan slappe av med Rebekka litt i ettermiddag. Hun ville gjerne ha litt Mamma tid, men med først en sår hals og så en syk mann, så har det ikke blitt så mye Rebekka og Mamma tid.

Barna gleder seg til tur, og det gjør egentlig vi voksne også, så lenge vi er friske.

Tirsdag igjen

Vi gleder oss til sol, varme og Thailand. Vi fikk et pizzabud på døra her om dagen og han påpekte at naboene også hadde bestilt. "Ja, vi gleder oss alle til vi skal på ferie, og da blir man litt lei av å lage mat", sier jeg. "Å, når skal dere på ferie". Ehh.. om to uker..

Mariannes kule vintersko.

Ja ja, vi får smøre oss med tålmodighet, som min Far Hans vil si. Det er jo nå bare litt over en uke til vi forlater byen vår. I dag så jeg en boks med fiskeboller i skapet, så da er i alle fall en middag reddet.

Mariannes søster er mye bedre nå. Hun spiser og får sitte oppe en gang i blant. Det er vi veldig glade for. Det er også kjekt å føle optimismen hun sprer, det er fort gjort å bli motløs når man ser sine begrensinger, men Kristine har vært (og er) flink til å se hva hun tross alt kan.

Nå har min gode venninne flyttet fra byen, etter syv års ekteskap skal hun endelig få bo på permanent basis sammen med sin ektemann.

Radikal omveltning får en si..

Vi begynte dette året fulle av optimisme (slik vi i grunnen bruker å gjøre). I fjor hadde Steinar et vondt utslett som 1. nyttårsdag gjorde oss bekymret for om han kanskje hadde leukemi, eller alvorlig organsvikt, heldigvis var det "bare" et utslett som biprodukt av en virusinfeksjon og Steinar kunne gå igjen etter en måneds tid.

Fredfult på isen.

Dette året fikk vi sent 3. januar beskjed om at Mariannes storesøster hadde symptomer som kunne tyde på hjerteinfarkt. Det viste seg dessverre å være mye verre. Da hun ankom rikshospitalet kollapset blodåren som gikk inn til hjertet, og hun ble hasteoperert. Bare en Gudfeldighet gjorde at hun overlevde. Hjertet pumper fremdeles ikke av egen maskin, men hun puster selv og er sakte men sikkert på bedringens vei (ser det ut som).

1. nyttårsdag var jeg i bryllup. Mitt første Kina-bryllup. Det var nok litt atypisk men det går bra.

Brudgommen syklet bruden opp midtgangen til sangen "I want to ride my bicycle"

 Etter det tok vi oss en tur på skøytebanen, Rebekka lærte å skøyte ganske fort. Tobias tok "latis" versjonen og slappet av i en gynge-elefant. Vi repeterte suksessen dagen etter, og da fikk Pappa'n være med.

Hun ble veldig modig dagen etter, da hadde vi med hjelm og beskyttelse
(jeg ante ikke at de leide ut skøyter!)

Veldig fornøyd liten luring.

4. Januar var det bursdag, men det var ikke så stas, når man sitter å venter på å høre nytt fra Norge, men det ble pakker og kake.