Siste innlegg på norsk, på en stund

Jeg har tenkt å gjøre bloggen engelsk mens vi er i Norge. Akkurat nå er vi i Beijing, vi måtte skaffe oss visum for å komme oss inn i Mongolia, så da ble det noen dager her. I morgen tiiiiiiidlig reiser vi til Mongolia og skal være der i noen dager før vi setter snuten mot Norge. Vi er spente og litt nervøse, men det går sikkert fint.
Det ble en superkort blogg i dag, men det viktigste er vel å si at vi har det bra:)

Yinchuan er en nydelig by

Det har skjedd mye i løpet av det siste året. Rebekka har blitt stor. Bare for å minne dere på hvordan hun så ut sist dere så henne:

Sist Sigrun så Rebekka

Sist Farmor og Farfar så Rebekka.

Sist Håkon Angel så Rebekka (og vi så Håkon Angel).

Rebekka rett før vi reiste fra Norge (3,5 mnd gammel)

Sist Mormor og Morfar så Rebekka

Sist Tante Tine så Rebekka

Rebekka i dag (etter å ha tatt ut hårstrikken for n'te gang).

Vi har blitt litt bedre i engelsk og mye bedre i kinesisk. På mange måter har vi lært hverandre og oss selv bedre å kjenne. Vi har blitt overraska over hvor godt tatt vare på vi har blitt ved at ting er lagt til rette før vi kom hit (kall det gjerne en Gudfeldighet om du vil). Det er i alle fall sagt at vi har hatt en sjeldent lite kultursjokk, noe vi selvfølgelig er veldig glade for. Vi har fått veldig mange gode og nære venner vi kommer til å savne masse. Kinesisk mat har vokst på oss, særlig på Marianne som nå kan spise litt mer krydra mat (noe vi også kommer til å savne). Vi har sett Yinchuan forvandle seg fra en nydelig grønn oase, til et brunt tørrland og så tilbake igjen. Jeg må bare si at våren her med blomstertrær er helt fantastisk nydelig. Vi liker Yinchuan og er glade for at vi skal til Norge på besøk en tur. Vi har fått et hjem her også.

Te selskap, med to nye jenter (5 og 6 uker gamle).

Denne uken har vi begynt å pakke, handle inn litt smått og prøvd å treffe litt folk, kanskje for siste gang på en liten stund. Rebekka og Marianne var på småjente-te-selskap. Rebekka var som vanlig høyt og lavt, men Mamma fikk kose litt med de to "nye" jentene som var kommet, det var veldig kjekt. Ellers har vi lekt mye med Rebekkas venninne. Det kommer til å bli spennende å komme tilbake til ho og se om kjemien fortsatt er der. Nå er de i alle fall veldig gla i hverandre.

Vi teller ned

Ja vi teller ned dagene vi har igjen her i Yinchuan. Litt kjedelig er det å skulle forlate dette stedet, men så lenge det bare er for fire mnd ca så skal det gå greit:) Det kommer til å bli kjipt å reise fra Norge igjen også, men det er spennende å bo i et annet land og å la seg forme av folk og kultur. Vi er også spente på hvordan Rebekka kommer til å takle den totalt annerledes tilværelsen det vil være å komme til Norge, men barn er tilpasningsdyktige og Rebekka er vandt til å reise, så det går nok fint.

Når Gris er urent og noe man ikke sier navnet på en gang, så må man ha Moo bank istedet for sparegris.

Slik leker Kinesiske barn i sanden, vi sitter på kanten og bøyer oss ned for å grave!
Tvillingene er gode venner av Rebekka.

Rebekka har hatt noen vanskelige netter i helga, men slik tror jeg det blir når dagene er så travle. Vi har begynt å legge henne litt tidligere og det ser ut til å hjelpe. På fredag var vi på middag hos Mariannes klassevenninner, hun Indiske kokkelerte og koreanerne og vi kom på besøk. Den koreanske gutten på snart 2 var god underholdning for Rebekka. Natt til lørdag hadde vi en slitsom natt + overnattingsbesøk, da blir det gjerne litt ekstra slitsomt. Lørdagen var det full fart hele dagen før vi hadde en slitsom natt igjen natt til søndag. Søndagen var litt roligere og vi brukte masse tid sammen som familie. På mandagen var vi på besøk hos ei et mnd gammel jente. Hun veier fortsatt mindre enn Rebekka gjorde da hun ble født! Ganske liten altså. Så var det 1 års dag for Rebekkas beste venn på ettermiddagen.

Kan vi gå ut nå? Jeg har tatt på meg sko!

Bursdagsbarn og bursdagskake:)

Vi har fått skrevet en liste med gjøremål før vi reiser. Noe som har ført til at Steinar syklet til gamlebyen i dag (det tar i overkant av 1 time på bussen), han skal nemlig selge sykkelen sin til ei som bor der. Når vi blir tobarnsforeldre kan vi jo ikke ha slike fancy sykler uten brett bakpå. Det ser også ut til at vi må ta et par handlerunder før vi reiser her i fra. Ja ja, det ordner seg vel på et vis. Og hvis ikke folk får gaver fra Kina så tror jeg de overlever det også!

Mais er veldig godt.

Se så stor jente jeg er med spenner og hårstrikk og jeg spiser helt selv!

Det går mot høst

De siste dagene har vi virkelig hatt et temperaturfall og nå føles det helt naturlig/deilig å ta på seg bukse og genser når man skal ut. Det er jo bare en 20-22 grader ute:) Norge kan bli hardt!

Rebekka trives best opp ned.

Vi har hatt noen travle dager i helga spesielt, der vi møtte med venner for å diskutere noen saker. Heldigvis var barnevakten vår fleksibel og kunne ta seg av de to søte jentene slik at vi voksne kunne diskutere i fred. Marianne var i gamlebyen sammen med ei venninne sist uke, hun hadde ikke fått en omvisning der enda, så det var på tide. De har så masse ting der, så vi måtte handle litt. Rebekka fikk en veske og noen klistremerker, det var veldig stas, så nå må veska være med ut hver gang, for den kan fylles med leker og andre viktigheter man må ha med.

Mamma handla klistremerker og spenner.

Marianne har hatt noen interessante samtaler med sin privatlærer de siste dagene. Læreren er generelt lite interessert i religion, politikk, historie og slike ting. Hun liker å shoppe og å spise. Noen ganger får vi allikevel snakket om temaer som er litt dypere, det er veldig interessant å få et innblikk i en ung kinesers verdensbilde. Det er så veldig forskjellig fra mitt. Jeg har også lest en debatt på et norsk nettfora ang Kina og jeg må si, kunnskapen andre veien er ganske lav den også. Det er generelt mye fordommer og feil-innlært kunnskap ute å går. Jeg tror jammen meg vi har lært litt kultur og toleranse i løpet av det året vi har hatt her også.

Rebekka pynta Mamma også.

Steinar fikk også en telefon fra en kineser han traff på en restaurant i forrige uke. Dessverre var han for opptatt til å treffes akkurat da, men det er kjekt å prøve å få venner og bekjentskaper.

Er det noen som leker med min leke?

Rebekka begynner å bli flinkere med ord. Hun gjentar lyder mye, mest tulle lyder, men også "Hallo" (som er det navlen sier når den snakker). Hun løftet genseren, pekte på navlen og sa "mvle" (eller no) i går, så hun klarer å huske uoppfordret også. Nå kommer hun seg opp i sofaen selv og opp på sofa ryggen, det er ganske skummelt, men hun er stort sett flink til å passe seg.