Dagene flyr

Når det nærmer seg tid for Norgestur, så går gjerne tiden ganske fort. I tilegg hadde vi besøk i helgen, Steinar skal bort neste helg, barna skal på Halloween fest i morgen og vi får besøk om litt over en uke også. Vi får da fylt ventetiden med noe.

Nordmenn på fjelltur etterlater seg en varde.

Rebekka har lyst til å være Dronning Elsa (fra Frost filmen), men hun vil være blomsterversjonen, som hun har funnet på selv, i stedet for å få is ut av hendene får hun blomster. Tobias vil være spiderman. Siden vi bor i et slikt flott land, så koster kostymer ca 50 kr på nett, så de er handlet inn, men barna får ikke vite om det før i morgen.

Muren kan sees som lysere felt innover ett stykke på bildet.

Siden vi hadde besøk i helga måtte vi jo ta de med ut på tur. Jeg liker å gå på muren her, det er nydelig utsikt og fjellene er spektakulære (synes jeg da). Vi var der vel sist med Mari i februar, så det var på tide med en ny tur. Nå har de også begynt å restaurere muren:) så nå kan man ikke gå oppå eller under lenger:(

En annen attraksjon er Xixia gravene, nydelig en varm høstkveld.

Selv om vi har besøk, må vi jo ta oss tid til våre kinesiske venner, her illustrert av vår tidligere barnevakt sitt sjarmtroll, hun er 10 mnd gammel, født på julaften.

Wo hao ke ai.

Under en mnd igjen

Nå nærmer det seg tiden da vi kommer til Norge igjen. Vi har vært over fire år i Kina, vi har vært i Norge noen ganger i løpet av den tiden, men jeg tror ikke vi har trengt en pause til Norge så mye før. Når man nærmer seg hjemreise tid så blir man så opphengt i å planlegge for det, og å tenke på det att andre ting faller litt i skyggen, men man kan jo ikke helt sette livet på pause.

Dansetid:)

Bygging med klosser blir aldri gammelt.

Den siste uka har vært ganske uten begivenheter, vi har vært sammen men noen venner og "lekt". Vi har også hatt besøk av Rebekka's barnehage venninne. Marianne har også fått til å begynne med badminton igjen, det er rart hvor støl man kan bli av badminton.

Rebekka lot vennene låne kjoler, så hadde vi tegne og klippe tid.

Høst = forkjølelse

Her vi bor svinger temperaturene mye om høsten, vi har plutselige temperatur dropp på 15 grader, før det gradvis blir varmere igjen. Da blir det vanskelig å kle seg. I tillegg har termometrene, ja alle sammen, blitt ødelagt. Rebekka har klart seg ganske bra, men Tobias og Mamma'n har hatt en ordentlig runde med vond hals og alt som hører med.

Rebekka har avansert tegningene sine, de inneholder nå øyevipper (noen ganger også fingre)

Uka som har vært fikk foreldrene spilt Settelers på kvelden her, det var lenge siden sist og særlig den første omgangen bar preg av det (Marianne vant med 10 poeng, og Steinar klarte 3 poeng (ett av de var et seierspoeng-kort)). Vennene våre kom på besøk med marengs og spill, vi stilte med mint is og brownies, det ble veldig vellykket.

Tobias har så vidt begynt å tegne ansikt, hvor mange klarer du å se?

På søndagen fikk vi alle prøve Chili (chili con carne), alle utlendingene stilte med nok til sin familie og så dumpet vi det sammen i en stor felles kasserolle, det ble veldig godt! Det var i tillegg noen leker og konkurranser til barna. Rebekka bowla ned alle pinnene på ett kast, Tobias ble så gira av å kaste at han bare ble stående å hoppe opp og ned.

Alle som ville fikk sitte på en høyball i denne trehjuls-doningen, arti for ongan.

På besøk

I helga reiste vi sørover for å besøke barnevakta sine foreldre og noen av søsknene hennes. Foreldrene og lillebroren bor i samme hus, og en av storebrødrene bor litt lenger bort i gata. Så vi brukte mye tid sammen med dem og deres til sammen 8 barn.

Vi hadde med en del ting

 Bilturen varte i nesten fire timer, og vi fikk se mye fin natur på veien.

Huset, vi bodde i inngangen lengst til høyre, til venstre for maisen.

Vi fikk lov til å delta på familiens liv sammen med dem, Steinar fikk være med en tur i Moskeen og jeg fikk være med på handletur.

Rommet vårt, Rebekka danser på senga vår, en betong kloss som kan varmes opp om vinteren, kalt en "kang".

Barn og voksne sammen i Moskeen.

Mens mennene var i moskeen vasket damene klær og slarvet, mens barna lekte.

Det var tre kuer og en del sauer i fjøsene dere ser bak her.

Vannet er hentet i brønnen og ble grundig brukt, de syntes det var festlig
at jeg kun vasket det aller fineste jeg hadde for hånd.

På vei ut på byen stoppet vi for å snakke med en mann, og da var det en bil som ble så opptatt av å se på utlendingen at han skrapa opp hele siden av bilen sin...Ikke kjekt for mannen, men hva kan man gjøre.

Et lite bilde av byen, slik vi hadde sett for oss Yinchuan før vi flytta hit.

Det var et nydelig sted vi var på, og det minnet om late og gode sommerdager da vi var små på hver vår bondegård. Primitivt, naturlig nok, som en ekte norsk hyttetur, der utedoen har gått føyken. Og med kinesisk mat til hvert måltid.

Man kan se moskeen i det fjærne, og doen er hullet nede til venstre.

En tidlig morgen, maisen er nettopp høstet inn.

Det var lærerikt å se hvor store forskjeller det er mellom mennesker på et økonomisk plan. Det var flott å se hvor bra de har det, og det var gøy å få være med å le sammen med de. De ville gjerne ha besøk igjen, og vi reiser gjerne igjen også!

Søster og bror til høyre, deres ektefeller til venstre.

Brønnen der de fikk vann.

Det er vanskelig å beskrive en slik tur i ettertid, for mye blir sagt og opplevd uten at man klarer å forklare det. Det er så mye kultur inne i bildet, som nesten må læres og oppleves. Vi ønsker å la dere sitte igjen med det samme bildet vi fikk, en flott tur til flotte folk. Rebekka gråt da vi dro, for det var så koselig, fritt og godt å være der. 

Og så et par kuriositeter.

Gatetannlege.

Traktor.

Hva har vi gjort?

Noen uker føler man at man har vært travel, men kan liksom ikke vise til så mye hvis man skal fortelle hva den har vært fylt med.

Tobias og Mamma var ute å spiste is en gang tidligere i mnd.

Steinar har jobba, barna har fått ferie fra barnehagen, barnevakten er litt av og på denne uka, siden de også har ferie. Marianne handler inn og organiserer ting.

Rebekka og noen venninner tuller og har det fint.

Nå er det nasjonal uke i Kina, så da har alle fri, det er jo litt koselig og til helga skal vi bli med barnevakten og hennes familie til hennes foreldre, søsken, tantebarn osv. Det er både skummelt og koselig, vi skal overnatte to netter, så det blir vel som camping tenker jeg, bare med enda mindre privatliv.

Jeg hadde kjøpt noen nåler, og barna mine ville også ha.

Rebekka savner fortsatt alle folk, Farfar og Deborah spesielt mye kanskje. Det er litt vanskelig å vite hvordan man skal sørge sammen med barna. Vi prøver å ta sorgen alvorlig, men det er vanskelig også.