En svipptur til Japan

Sist uke ble det ikke noe innlegg da vi var i Japan en tur.
Det var månefestival i Kina så vi tok oss en liten tur til utlandet. Det var veldig fint å få reise litt og det var gøy for Marianne å se igjen noen av stedene hun hadde vært på for 15 år siden.

Månekaker fra jobb, vi tok de med til Japan.

 Tobias har brukt egne penger på lego etter at vi kom til Kina, han fikk også et superkult legosett, da han nådde et viktig mål. Nå er den bygd opp og nedrivingen har begynt (for å bygge den om til kulere ting).

Rebekka og Tobias syntes det ble litt mye trasking, men slik er det noen ganger. Her er vi i Kobe.

Det var noen folk på "friskøyter", skateboard, men uten board. veldig kult å se på.

Rebekka ved et arti kumlokk

Tobias og Pappa sjekker ut handlegata.

 Neste mandag skal vi ha rebusløp i en park, da har Marianne ansvar for å få 13 grupper igjennom parken på 13 ulike måter, alle skal ha 6 oppgaver hver, og de skal ende opp med en kode som skal åpne en skattekiste.

Parken vi skal til er en blomsterpark.

18 barn var i bursdagsfest på lørdag, temaet var skummelt. Rebekka kledde seg ut som Gangster og Tobias som ungdom,
jeg tror de satset på ting som ville være skumle for Mamma og Pappa.

Skolevei og liv

To ganger i uka begynner jeg sent på jobb, og da kan jeg kjøre scooter til skolen. Det tar mellom 30 og 40 minutter og veien er fantastisk. Så her kommer noen bilder:

Det er viktig med solskjerming.

Det rives bygninger for å gjøre plass til nye. Det lille kjøretøyet er en trehjuls bil/motorsykkel.

Et aktivt lyskryss jeg må igjennom, ikke mange biler her altså, men stort kryss.

Sykkel-fila der jeg kjører er ganske tom.

Vi bor i nord-vest delen av byen, den er litt mindre utviklet og blir sett på som primitiv og "fattigslig" av de andre i byen her, det er et litt lavere tempo her, og det er ikke så fult av flotte kjøpesentere, men det trives vi i grunnen godt med.

Dette er utenfor bygården der vi bor, på en klar dag ser vi fjellene.
En fare med å kjøre scooter, er alle som sykler, går og kjører i alle retninger, det strammes det inn på nå.

Her er utsikten fra kjøkkenet vårt, fem felt i hver retning, bygd for fremtiden.

Når man jobber med kinesere, så får man noen ganger anledning til å gå ut sammen på et ordentlig kinesisk måltid, det er en av mange bonuser med å jobbe der jeg jobber. Det er også noen av kollegiene som snakker engelsk, gode på å bestille mat er de i alle fall.

Jeg var med kollegaer ut på middag i slutten av august. 

Det er alltid mer enn nok mat på slike samlinger, hyggelig er det også.

Måltidets finale er alltid en fisk for lykke, denne var flott dandert. 

Det var alt for denne gang, så må jeg prøve å ta bilder av barna igjen for neste post.