Da er vi i Beijing igjen

Rebekka og pappa på muren, Rebekka sov nesten hele veien opp.

Vi har begynt på en liten før-eksamen ferie:) Det er veldig deilig, vi trengte litt pusterom fra studiene, og hva passer vel bedre da enn å dra til storbyen hvor mange snakker engelsk og ingen forventer at du forstår kinesisken deres. Enda bedre er det når vi faktisk da merker at vi forstår kinesisken:)

Fisker og vann over alt.

Uka som har vært har vært innholdsrik, vi fikk overnattingsgjester på tirsdag (arrangert av ei annen venninne, som så skulle overta besøket og leiligheten vår da vi dro på onsdag). På onsdag dro vi til Henan for å besøke Hanne, en annen nordmann i Kina, som vi tilfeldigvis har blitt litt kjent med. I Henan fikk vi med oss litt rusleturer i parker og et akvarium, Rebekka stortrivdes blandt fisker og vann.

Vann man gjerne skulle vært uti.

Lørdag dro vi videre til Beijing og her blir vi til torsdag. Det er litt stress å reise med en ettåring, vi må stort sett legge oss til å sove når hun gjør det, og hun er litt vanskelig å legge om kvelden. Rytmen får vi ta igjen når vi kommer hjem igjen. Vi er nemlig her sammen med et vennepar som ikke har barn enda (de venter i november). Så de pleier ikke å legge opp dagen sin etter Rebekkas spise og sove rytme, men det går da på et vis.

Familien på tur.

Vi er ikke så veldige turister denne gangen. Det skal vi være igjen i august når Kristine (Steinars lillesøster) kommer på besøk. Så nå nyter vi "utlending" beijing og går der hvor tettheten av kinesere kanskje ikke er så høy. Men vi har da fått med oss muren.

Vi spiste middag ved denne nydelige innsjøen.

Tenkt at min lillebror er 27 år!

Når man innser at de yngre enn seg begynner å bli virkelig voksne, da får man noe å tenke på:) Gratulerer med dagen Hans Jakob.

Bursdagsbarn og sønn.

I dag så barnevakten på kjøleskapet vårt (der henger det bilder av Håkon Angel og Benjamin). Jeg spør henne da om hun vet hvem Benjamin er (hvem han er, og så peker på Benjamin) hun sier da at det er vel Håkon? Så tydeligvis så syntes hun Benjamin så ut som en eldre versjon av Håkon Angel. Jeg måtte da forklare at HA ligner fortsatt veldig på HA og er ikke til å ta feil av. Mens Benjamin er min storesøster sitt barn. Hun syntes Benjamin var et vanskelig navn. Håkon er lettere:) (Hun får ikke til å si Angel).

Rebekkas yngre søskenbarn (noen mnd siden)

Rebekka har i flere dager ville teste teposen min. Selvfølgelig er det spennende. Hun har fått kjenne på glasset mitt at te er varmt, så derfor får hun ikke te. Hun har også fått prøve å farge litt kaldt vann med te, og så drikke det (det var ikke godt). Men teposen er så spennende. Klok som jeg er tenkte jeg at da kunne hun vel få leke litt med en tepose da (koffein fri fruktsmak). Det var gøy, og godt syntes Rebekka, så det hadde ikke helt den avskrekkende virkningen jeg prøvde å få igjennom. Da det gikk hull på teposen var jeg rask til å ta den fra henne, men hun ville gjerne smake litt på det også hun. Arti frøken ja, men man blir litt oppgitt.

Nam tepose.

Ellers har vi den siste uka nå vært å bada i svømmehall. Det var litt skummelt med alt ekkoet/bråket, men når Rebekka vendte seg til det var det bare kjekt. Det var også kjekt å gå i bursdagsselskap på søndagen.

Jeg spiser rundstykke med kyllingpostei.

I dag får vi overnattingsbesøk som blir til fredagen (tror jeg) og i morgen reiser vi til Zhengzhou og Beijing for litt over en uke. Det skal bli deilig med tur. Så neste tirsdag kan jeg jo prøve å blogge, men vi får se hvordan det går.

Rebekka er en typisk unge som like pålegg:)

Park og parade

Siden vi har hatt tre dager fri fra språkstudiene på grunn av sportsdag, har vi hatt tid og energi til å ta en tur i parken. Ikke langt fra der vi bor finnes en fin park med lekeområder og et lite tivoli. Bekks fikk både kjørt sklie og prøvd forskjellige apparater. Hun trives godt sammen med andre barn og liker særlig å forfølge dem:) 

Siden pappa absolutt ville kjøre karusell måtte Rebekka være med og passe på.

Vi har etterhvert oppdaget at Rebekka anses som en ganske spesiell unge her i gården. Greit nok at de fleste blir litt overrasket over at hun bare er like over ett år. Ikke fritt for at mamma og pappa blir litt stolte av vesla som får til så mye allerede. En annen sak er at hun får litt andre typer grenser en naboene. Det skjer titt og ofte at de veloppdragne guttene og jentene står og ser på Rebekka mens hun vandrer eller krabber ut i søla med en spade i den ene hånda og en god jordklump i den andre. Og foreldrene ler og har skjønt at hun får lov til å skitne seg til og være nysgjerrig, selv om de nok synes det er veldig rart at hun skal få holde på sånn. De er nok også litt mer bekymret for hva som kan skje med henne. Såvidt vi forstår syr kineserne puter under armene til barna omtrent til de flytter ut, og stiller kun krav til dem at de skal være høflige og veloppdragne, og gjøre mye, mye skolearbeid. Vi derimot synes at det er spennende å fyre opp under Rebekkas nysgjerrighet, så får vi se hvor dette ender. Her er et eksempel på oppgavefordelingen mellom tilskuere og utforsker:

Når det gjelder parker her i landet, så er det en ting som går igjen overalt. Det er alltid noen som trimmer sammen ett eller annet sted i parken, vanligvis pensjonister, siden de har tid til slikt. Noen ganger er det en gruppe skyggeboksere, andre ganger er det swing eller en annen form for dans. Det finnes også alltid diverse treningsapparater i parkene som de godt voksne kvinner og menn benytter til å vise sin utrolige smidighet! Vi har også sett folk som sparker/trikser med fjærball, og noen som møtes ukentlig for øve på å gå i parade. Noe av det mer eksotiske er kanskje dette:

I anledning sportsdagene på universitetet fikk vi utlendingene anledning til å delta på åpningsseremonien ved å gå i parade. Vi møtte tidlig på morgenen og tenkte at det er vel ikke lange rusleturen, så vi kan nok bære Rebekka på armen. Så vi lot vogna stå hjemme. Det viste seg raskt at selv om paraderingen ikke var særlig lang, så kunne vi hatt god bruk for vogna til å lagre dilldall i. Vi fikk nemlig utdelt 10-12 ballonger, to "vindmøller", en tamburin, vannflasker, noen lange ballonger som var klar til å knytes som man vil, og sånne plastpølser som man kan slå mot hverandre for å lage lyd. Nok til å fylle armene. 

Rebekka avsluttet paraden med å teste om neglene var skarpe nok til å smelle ballonger. Suksess!

En god slump utlendinger fra språkstudiet vårt benyttet også anledningen under paraden til å lære kineserne noen moves. Riktignok måtte vi stå over akkurat denne essensielle delen av paraden, men fikk dermed anledning til å filme det i stedet. Her er en liten hilsen til alle som savner Macarena!

Rebekka er en skjønning

Rebekka har sovet litt dårlig de siste nettene, og selv om vi har sluttet med melk om natta har hun vært utrøstelig uten. Men de to siste nettene har det gått bedre, kanskje fordi to 1-års jeksler nå har brutt frem. Det var 3 tenner på gang samtidig og det forstår vi vel alle at kan være litt plagsomt når man vil sove.

Når Rebekka vil se på TV, kommer hun med alle fjernkontrollene til Mamma eller Pappa.

Oreo kjeks er godt. Det fant jeg ut her en dag:)

At Rebekka er en arti skrue ser de fleste her i Kina. De synes det er merkelig at jeg som mor lar Rebekka sitte i sanden å leke og at hun også får leke med vann! Hun blir jo skitten og våt..Tenk om hun blir forkjølet. Vel i 36 varmegrader synes jeg vel kanskje det er litt drøyt å ikke la Rebekka leke med vann hvis det er vann tilgjengelig og skitne, våte klær kan byttes når vi kommer inn. Så får jeg heller bare ta i mot kjeften jeg får (Jeg forstår jo ikke så mye av den enda, så det preller ganske lett av). Min nabo som har bodd i Kina i 3 år kunne fortelle at jeg blir omtalt som "Mamma'n som synes alt er greit så lenge barnet har det bra". Det vil jo jeg si er ganske positivt:) Så er fornøyd med det.

En fin liten frøken.

Det føles som det tar ca 10 min fra jeg skrur på dataen til alle koder er skrevet og jeg er sånn ca klar til å blogge. I dag gikk selvfølgelig strømmen da jeg satt og var klar. Både strømmen og vannet har med å forsvinne med ujevne mellomrom, så det er bare noe vi må leve med, men det er jo litt kjedelig, for jeg trenger jo strøm. Denne datamaskinen har også sluttet å være bærbar, så når strømmen gikk, skrudde den av seg. 15 min senere skulle Steinar gå på skolen, da sjekker han lyset i gangen og finner ut at strømmen ikke har gått, han har bare ikke fylt på med penger. Vi fyller på et kort som vi bare kan aktivere i gangen her. Heldigvis hadde Steinar fylt på kortet, så da var det bare å aktivisere pengene, så fikk vi strøm igjen! Ja ja, sånn kan det gå.

En ordentlig luring.

På lørdag hører jeg Steinar si: "oi jeg lærte Rebekka å tegne, nå kommer hun jo til å tegne over alt, ja slik som på meg". Da hadde Rebekka tegnet en god strek på armen til Pappa'n. Litt senere var den hvite bodyen full av blå penne-streker, flott Steinar. Rebekka elsker det når Pappa'n prøver å ta henne. Dere kan jo bare se på videoen:)