En rolig og vanlig uke

Det er deilig å ha hverdag, deilig å ha normale dager. Steinar har nå studert i litt over en uke (eget initiativ), vi skal ikke tilbake til skolen denne mnd, siden vi skal til Norge i oktober syntes vi det ble litt mye å betale semesteravgift for. Marianne har møtt sin privatlærer og i dag har hun hatt to timer med undervisning (ok så snakket vi i en time om løst og fast, men det var hele tiden på kinesisk da!!).

Rebekka er tilbake i rutine med barnevakt, og har litt tid uten mamma og pappa, noe som sikkert bare er bra for oss alle tre. Selv om vi har begynt å studere litt har vi fremdeles masse familie tid noe som er veldig koselig. På lørdag måtte vi teste ut litt finger og fotavtrykk sammen med naboene. Det var veldig gøy og veldig grisete. Heldigvis var vi på badet til naboen, og heldigvis hadde vi ryddet badet tomt for det meste. 

Tabben var å gjøre begge hendene blå.

Det ferdige kunstverket.

Rebekka har begynt å bli lang, eller hun får i alle fall tak i det meste, som nå når hun har forsynt seg selv med kjeks fra kjøkkenbordet. Det er virkelig full fart på begge de to små Hole barna her. Gutten i magen sparker til alle døgnets tider, noe som er kjekt og til tider slitsomt.

To små jenter som trenger en vask.

Regn!

Da har vi vært litt over et år i Kina og det er ganske så fint å være her. Rebekka finner stadig på nye sprell. Denne uken har det vært litt dårlig vær, dvs yr eller duskeregn. Marianne var på besøk hos noen venner som kommer fra mer sydligere strøk, de mente at nå var sommeren over. Mens de innså at for oss var det vel fremdeles sommer. 20 + og duskeregn, ja det er fortsatt sommer:)

Rebekka fikk blomsterkrans og måtte posere litt:)

 Rebekka sine venner ute er litt eldre enn henne. De protesterer ofte hvis Rebekka tar lekene deres, noe som jo er naturlig, men hvis de er ferdig lekt, så hender det at Rebekka får prøve. Her har Rebekka fått lov å prøve badminton rekkerten, som er flott til poseringsredskap og til å vifte med.

Oh jeah, jeg kler denne sporten!

 Det er over 20 grader ute, bodyen er i ull, allikevel fikk jeg kjeft som hadde tatt på datteren min så lite klær. Jeg bare takket for deres omtanke og sa at jeg trodde Rebekka hadde det greit.

Sjekk den stilen:)

 Rebekka har fått en ny lidenskap og det er å se på seg selv i album eller video på datan. Da blir hun veldig konsentrert og veldig lykkelig. Hun blir også tilsvarende sint hvis vi slår av videoene.

Denne uka har vi til og med hatt regn! Vi var på et kjøpesenter og spiste middag. Dette er det nye og fancy kjøpesenteret som til og med har en Zara butikk!! Da vi var ganske så ferdig med middagen hørte vi at det begynte å øse ned, ordentlig sommer regn. Etter et par minutter endra lyden seg litt, og her ser du hvorfor:

Vannet flommet over gulvet, så vi pakket sammen og kom oss ut. Det var bare så vidt vi ikke ble våte på beina. Kjøpesenteret er ca et kvarter i taxi fra leiligheten vår, så vi "bestilte" taxi for å komme oss hjem dvs. vi ringte en sjåfør vi kjente og fikk han til å hente oss. Da vi sprang til Taxien ble vi våte på beina, men heldigvis ikke så mye mer. Vi var sammen med noen som ikke er vant til styrt-regn og de fikk litt flash-back til da de var på bryllupsreise under tsunamien i Indonesia (2004).

En litt trist start på uka

Denne uka startet søndag morgen med at Kristine måtte reise hjem til Norge igjen. Dessverre ble flyet hennes fra Yinchuan forsinket med en halvtime (det har aldri skjedd oss!!) og så var bagasjen litt treg med å komme, så hun mistet neste fly som skulle tatt henne til Europa og så videre hjem. Heldigvis ble bytte av billett gratis og flyplassen i Beijing er litt mer spennende enn den her i Yinchuan så jeg tror hun hadde det greit.

Jeg er ganske kul med caps!

På søndag kveld merket jeg at jeg begynte for alvor å få vondt i halsen og sov nesten ikke natt til mandag, men vi klarte allikevel å forsove oss og rakk så vidt ut for å si hade til våre to beste venner her som nå har reist hjem for å få sønnen sin i november:) Veldig kjekt, men samtidig trist. Det er noe annet å si hade til gode venner her i utlandet. Hjemme vet vi hva vi har og at vi kommer til å treffe folk igjen. Når vi sier hade her så sier vi hade til de som hjelper oss igjennom hverdagen, som gjør hver dag litt lettere å møte spesielt når man har kultursjokk. I tillegg kan man aldri være helt sikker på at de kommer tilbake igjen. Mye kan skje på et halvt år, de skal få barn og selvfølgelig savner de hjemlandet. Men som oss gleder de seg over å være her og har ikke lyst til å reise hjem enda, så jeg regner med at vi treffes igjen i februar.

Våre gode venner med oss på muren, visst nok på det verste turist stedet, men vi syntes ikke det var så ille.

Uka har derimot vært ganske så bra, vi har fått vist Kristine litt av hva byen vår har å by på. Vi skulle gjerne ha vist henne mer, men tiden ble for knapp og det er grenser for hvor mye man kan stresse rundt i varmen. Vi fikk prøve kameler, og Kristine fikk også se en del rariteter som for oss har blitt ganske så vanlig. Det er rart hvordan man vender seg til ting. Kristine spurte flere ganger: Er det vanlig med... Hvorpå vi svarte: Å ja, det er ikke vanlig i Norge det nei:) Ganske arti. Vi merker også at kinesiske fraser har sneket seg inn i språket, der vi før hadde engelske fraser, eller der det bare er lettere å si, eller mer dekkende på kinesisk: "take away" - dai zuo, stress/pes/"trøbbel" e.l. - mafan, virkelig/seriøst - Zhen de osv.

Skal du ha en høne?

Kristine tar bildet, så hun har ikke dokumentert seg selv på kamelryggen.

Rebekka er skjønn som alltid, hun begynner imidlertid å få en veldig trass. Hvis jeg sier nei, blir det skriking, klyping og noen ganger biting. Kinesere liker ikke barnegråt, og gir veeeeeldig fort etter når et barn gråter. Det synes ikke vi er en god løsning så vi prøver å være strenge og konsekvente. Å leke med søpla er ikke lov, har mamma sagt nei, så er det nei. Vi kan ikke kaste mat og drikke på gulvet osv. Men hun er jo bare så sjarmerende også da, og flink. Hun hoppet for første gang i går, og ble litt sjokkert og veldig stolt. Det kan nok ta litt tid før hun letter med to bein igjen, men det var gøy at hun klarte det da!

Hos fotograf i Kina, de hadde en del klær og rekvisitter de ville teste:)

Hei igjen

Nå har vi kommet tilbake fra en flott tur til Beijing. Siden vi møtte Kristine etterhvert måtte det litt mer sightseeing til denne gangen. Den lille familien Hole kom til Beijing på søndagen, mens Kristine skulle komme på tirsdagen. Mandagen skulle vi til den Mongolske ambassaden for å få oss visum, vi tenkte nemlig å svippe innom der på vei til Norge i sept/okt. Det var en ganske lang kø når vi kom i 9 tiden og vi fant ut at vi måtte ha passbilder, så da gikk vi på kafé og så spurte vi oss rundt etter et sted å ta passbilder (ja vi måtte spørre på kinesisk). Vi fant et sted og gikk tilbake til ambassaden, det hadde nå gått et par timer og vi kunne registrere at køen ikke var nevneverdig kortere, så smarte som vi var dro vi der i fra, siden det var 1/2 time til ambassaden stengte.

Det var varmt, så litt is måtte til.

Rebekka går på muren.

Tirsdagen hentet vi Kristine (ambassaden åpnet ikke før 14). Jentene dro til Tempel of heaven, mens Steinar dro til ambassaden for å stå i kø. Han kom dit i 12 tiden og var fortsatt langt unna da ambassaden stengte.

Alle ville ta bilde med Rebekka, legg merke til hår-bøylen til den kinesiske jenta.

Dagen etter skulle jeg på sykehuset på 19 ukers ultralyd, Steinar måtte dra til ambassaden å stå i kø. Den åpnet 8.30 og han kom en god time før åpningstid. Han kunne fortelle at køen var slik at han kunne rekke det, men at han ikke ville rekke ultralyden. Så da prøvde jeg og Kristine å reise dit. Vi fikk ikke napp hos noen taxier (tipper de var lei utlendinger som ikke kan forklare hvor de skal) så vi tok en liten "tre-hjuls-sykkel", kort fortalt, det gjør vi aldri igjen. Vi holdt litt kontakt med Steinar og når det var 1/2 time til de stengte var det ca 10 personer foran i køen, med den hastigheten køen hadde bevegd seg kunne dette gå, men da klokka slo 11.30 var Steinar først i køen og dermed først til å bli avvist. Siden vi først og fremst var i Beijing for å treffe Kristine å bruke tid med henne fant vi ut at vi sparer ambassaden til senere:) Ultralyden gikk greit, og alt står bra til med den lille pjokken som fortsatt ventes rundt juletider:)

På vei i en "tre hjuls sykkel".

Torsdagen dro vi til sommerpalasset, det var fult av folk og veldig nydelig. Vi fikk trengt oss igjennom folkemengden og fikk sett litt. Folkemengden fikk jo Rebekka å se på, så vi følte de fikk valuta for pengene.

Sommerpalasset.

Fredagen var "mur" dag. Rebekka var flink til å gå på muren. Vi dro til Mu tian yu, der tar man "stolheis" opp til muren og så får man "ake" ned igjen, det var veldig greit. Det var også mange selgere der, så da fikk vi gjort unna litt shopping.

Sprek gjeng på tur.

Her aker vi ned fra muren.

Lørdagen prøvde vi oss på den forbudte by, vi var litt skeptiske til om det kom til å være for mange folk, og det syntes vi også det var, så da gikk vi opp i parken bak den forbudte by Jing shan park. Der kunne i alle fall Kristine få en opplevelse av hvor stor byen er, hun fikk også med seg litt kinesisk arkitektur på veien.

Fult forran Maos mausoleum.

Utsikt over den forbudte by.

Søndagen fikk Rebekka bestemme og turen gikk til dyrehagen. Det mest interessante var to hunder i et bur, men de voksne likte pandaene også!

Rebekka ser på pandaen.

Kveldene gikk stort sett med til å spise mat litt vestlig for vår del og litt kinesisk for Kristines del. Ellers brukte vi litt tid på kafeer som det er litt lengre i mellom her i Yinchuan. Nå har Kristine kommet hit hjem til oss, og vi skal prøve å gjøre litt turist ting, men også vise henne hva vi vanligvis gjør her i byen vår. Vi hadde også tid til litt shopping:

En liten hilsen før blogg dagen

Vi er nå tilbake i Yinchuan etter litt over en uke i Beijing. Vi tok med en datamaskin, men vi ble visst for travle til å skrive noe. Jeg skal blogge i morgen altså, men vil bare si at vi ikke har glemt bursdagsbarnene som har vært den forrige uken, selv om vi ikke har sendt noen melding.

Ja og så skal Rebekka bli storesøster til en liten bror:)