Ferie til Beijing

Siden vi hadde besøk i forrige uke, måtte vi gjøre en del sightseeing i byen vår, vi ville også vise Hans og Grete Beijing, så vi tok også turen dit.Vi måtte jo være litt turister og gjøre typiske ting som å klatre på muren og å se den forbudte by og sommerpalasset. Siden jeg og Steinar er "kjentfolk" i Beijing nektet vi å ta taxier som ikke ville kjøre på taksameter, så vi måtte gå en del også. Da fikk vi se en litt annen side av Beijing og ikke bare turist Beijing.

Vi må klatre litt.

To fornøyde turister på "Den Kinesiske mur".

Vi tok livet med ro i Beijing, siden vi hadde en leilighet så kunne vi spise frokost og middag der hver dag, så spiste vi lunsj når vi var ute på sightseeing.

Det er mange interessante konstruksjoner i Beijing.

Tobias har utviklet seg masse de siste ukene, han reiser seg nå selv. Kryper bort til Mamma eller sofaen eller noe sånt og så tar han tak og reiser seg opp, litt upraktisk når han tar tak på baksiden av beina. Han er fortsatt blid og fornøyd, men Mamma er aller best å kose på, så etter litt for lang separasjon så blir det en del sutring.

Jeg står bare bedre og bedre, klarer også å gå rundt bord nå!

Vi gikk og vi gikk.

Nå er begge barna syke og ligger å sover. Rebekka er bare slapp og sliten, mens Tobias ikke vil drikke eller  spise, så det er ikke så kjekt, men det er greit at vi er tre voksne som kan ta vare på de. Særlig etter en natt uten mye søvn. Dette var absolutt ikke en ideell start på studiesemesteret.

Da vi kom tilbake var det mugg i skuffen vår.

En syk liten gutt

Det blir bare en kort post i dag. Sist uke var vi på reise og manglet internett der vi bodde, og denne uka er Tobias så dårlig at vi ikke har prioritert å blogge. Veslegutt har 39 i feber og er ganske så pjusk, men han blir nok snart god igjen. Enn så lenge, zàijiàn (vi sees)...

Besøk

Nå er Mormor og Morfar på besøk og det er veldig stas for oss alle seks. Rebekka synes nok det er litt godt med noen som forstår hva ho sier, og selv om Mamma og Pappa fortsatt er best så går det greit med Momo og Mofa også. Vi har hatt en omgang med omgangssyken (Kun Mamma og Morfar har så langt klart seg uten), så det har blitt litt rolige dager, men vi har allikevel fått sett og gjort litt.

Mormor trimmer i parken.

En bro laget av bare kjetting, tør vi å gå på den da?

Vi har gått noen rusle-turer i parker, vært hos fotograf, fått handla litt, vært på natt-marked og bare kost oss her hjemme i leiligheten. Vi skulle på motorsykkel show, men siden det ikke sto noe om når det startet, så kom vi akkurat for seint, ca 5 min før det var over.

Rebekka har fått puslespill, og får eksperthjelp til å få brikkene på plass.

Mormor og Morfar er imponert over hvor sterk Tobias er og at Rebekka snakker så bra Norsk. Vi er jo bare stolte av de to flotte barna våre uansett:)

Rebekka på dag nr 2 med Mormor og Morfar.

Mormor i konfettien.

Ops!

Sist mandag sølte/helte Rebekka kakao på telefonen til Marianne, så den slutta å virke, det førte dessverre til at det ikke har blitt tatt noen bilder den siste uka. Dere får i stedet et par gamle/nye bilder i stedet, vi har to ulike barn, det er sikkert. Tobias er nå (minst) like lang som Rebekka var da hun var 11 mnd, Tobias er 8 mnd.

Rebekka sitter.

Tobias sitter.

Steinar kom endelig hjem på torsdag, og det var vi glade for alle fire. Vi to voksne var nok litt slitne, så vi har kommet oss igjennom dagene og nettene som best vi har kunnet. Rebekka har litt separasjons angst (gi gjerne tips til hvordan vi kan takle det!) så hun vil helst leke med mamma eller pappa. Det går greit med barnevakten, men ikke uten hyl og tårer først. Tobias er bare lykkelig, stort sett. Han holder på med noen fortenner nå og det er ikke bare helt greit, for det klør. Han sier Ma-ma, og kryper/krabber til Mamma når han vil opp. Og spreller helt vilt når Mamma er i nærheten. Veldig kjekt for Mamma. Pappa er også stas, ba-pa, men det er ikke alltid det er like fremtredende som ma-ma.

Rebekka var vår lille "lubbeliten".

Tobias er en arti skrue.

I ettermiddag/kveld får vi Norges besøk! Nå er det ca et år siden Kristine var på besøk her, så det skal bli kjekt å få vist frem byen vår igjen. Mormor og Morfar er nok spente de også, der de sitter å forhåpentligvis sover på flyet:)

Innspurten

Da er det bare to hele dager igjen uten Steinar. Det har vært ok, men nå begynner det å bli nok, både for mor og barn. Når barnevakten i tillegg må øves opp til å passe på to barn alene, blir det litt ekstra skriking og sutring og akkurat det har ikke Mamma så god tålmodighet med nå. De driver også å pusser opp i underetasjen, det er ikke isolert/ikke veldig isolert mellom etasjene så når de borer/driller forplanter lyden og vibrasjonene seg godt oppover, og barna blir skremte...Ikke kjekt.

Kan du sette deg ved siden av Tobias, og så smil da:)

I går hadde jeg den verste dagen. Det lynte og tordnet søndags kvelden med etterfølgende regn. Jeg er ikke gla i lyn og torden, men det var et stykke unna så det gikk greit. Da vi våknet mandag morgen, måtte jeg bruke en del tid på å få opp de to cm med vann som var på kjøkkengulvet. Taket var også begynt å prelle av. Jeg kan dessverre ikke vise bilder for Rebekka helte kakao på telefonen min, så den kortslutta. I tillegg var begge barna veldig mamma dalter og Tobias, når Rebekka først klarte å la han få sove, sov kun korte dupper. Vi får håp at det blir likar i morra.

Jeg må jo smøre meg med solkrem.

I helga var Steinar her og vi koste oss masse. Var en tur i parken hvor Steinar og Rebekka kjørte noen karuseller, og vi gikk litt tur. Vi har de siste tre ukene tatt oss tid til å gå på kafe søndag ettermiddag og det tror jeg er noe vi skal fortsette med, i alle fall mens været er varmt, for det er bra koselig.

Jeg tok av en bit av lista jeg, mamma, nå tar jeg den med til deg.

Nå er det altså to dager til Steinar kommer og en uke til Mamma og Pappa (Grete og Hans) kommer på besøk. Det blir stas!

Jeg gleder meg.

Det ble rotete, men vi klarte det

Da er over en uke uten Pappa unnagjort, og det går ganske så greit. Vi faller inn i våre egne rutiner og med litt kluss rundt leggetider men med veeeeldig flinke og forståelsesfulle barn, så går det ganske så greit. De må begge skrike litt, men det går greit, jeg må jo få gått på do og Tobias må ha mat og Rebekka må nesten bli hørt når hun sier: tisse...

Barna sitter i vinduet og ser på regnet. Det er ikke ofte det regner.

Sist uke var ikke barnevakten her, men jeg hadde ei venninne som kom og hjalp litt ved måltider og ellers. Hun har tre sønner, så det var ikke en ekstra voksen uten styr, men det hjalp veldig allikevel. På fredag var vi ganske klare for å se Steinar igjen, og han var klar for å se oss:) Vi kom oss opp til han rett før lunsj og koste oss sammen den ettermiddagen. Da kvelden kom ante vi at det kunne bli litt styrete, da ingen av barna ville legge seg selv om klokka hadde passert 19.00. 20.30 var det stilt, så det var greit nok, men da Rebekka våknet klokken 3 og tullet frem til 5 da Tobias også våknet, fant vi ut at hotell for oss akkurat nå funker dårlig. Så vi tok den kjipe avgjørelsen å droppe kameltur og lek (i 35 grader i ørkenen) og heller dra hjem resten av helga. Neste helg kommer også Steinar hit, så da går vi glipp av en fjelltur.

Slik så det ut når vi var på ørkentur i fjor.

Nå er barnevakta tilbake og jeg måtte teste hvordan hun taklet to barn alene. På tirsdager har vi noen trillepiker som passer Tobias en time, så etter lunsj gikk jeg på cafe, mens barnevakta passa begge barna (Rebekka sov først) frem til klokka 14, og så ble Tobias trillet i en time, så jeg fikk litt over to timer barnefri! Luksus. Jeg driver å leser en bok som er både vanskelig og god å lese, den handler om Peter Torjesen og livet til han og familien (dere får finne ut resten selv om dere gidder/vil). 

Alenetid:)

Vi kom hjem og se hva som var utenfor døra vår.

I dag har det vært en ganske stor dag, i tillegg til at jeg fikk litt fri, så har Tobias så vidt begynt å krype! Og Rebekka er skrevet inn i barnehagen, eller satt på venteliste. Slik at vi kan høre om vi har plass i mars. De har visst så mange søkere at man er nødt til å skrive seg opp på venteliste en god stund på forhånd.

Tunga ut i full konsentrasjon.

Rebekka er flink til å sykle

Jeg klarte det!

Sist uke (fra onsdag) var Steinar mer eller mindre opptatt hver ettermiddag/kveld. En kveld skulle han være lenge ute, kom inn midt i leggetiden og Rebekka ble med en gang ganske vrang. En annen kveld sa han at han skulle komme hjem halv sju, da jeg ringte han klokka sju var han fortsatt ikke på vei hjem, så jeg måtte endre rutinene litt. Det gikk greit.

Lilla potet, nam:)

Vi ble med opp til byen, der Steinar skal undervise i engelsk i sommer, på lørdagen. Det ble en veldig travel dag med litt omvisning, litt undervisning og mye mat. Det var en offisiell lunch og en ganske så stor middag. Da programmet var ferdig, ca klokken 8, var våre barn helt turbo og umulige å få i seng, så de sovnet ikke før i 22-23 tiden. Da Tobias ikke fikk sove i fremmed seng og Rebekka våknet klokken fem, trodde jeg at uka kom til å bli i helt umulig. Nå har vi hatt to kvelder og to morgener her hjemme og det ser ut til å gå ganske greit. Barna våre er flinke til å ta hensyn til hverandre og de er forholdsvis lydige. De sover fortsatt ikke så bra som jeg skulle ønske, men det er jo forventet, så natta mi begynner bare tidligere og tidligere, i kveld satser jeg på 19.30 tror jeg:/ Vi får se.

Jeg ser meg, og synger i speilet.

Steinar er ganske travel og har fult program hele dagen, så det er bra at vi ikke er der og forstyrrer for mye:)

Siste uka

Dette er siste uka før Steinar forsvinner i 3 uker til en bitte liten by (ca. 100 000 innbyggere) en times kjøre tur nord for her. Marianne og barna blir hjemme i ukene, men kommer opp på besøk i helga. Steinar skal undervise engelsk til engelsklærere på ungdomsskolen. Det er både undervisnings strategier og selve språket som skal læres bort, så det blir spennende å se hvordan det går. Akkurat nå gleder vi oss til ukene er over, men det blir nok bra både for Steinar og for de som skal være hjemme.

Jeg kommer til å savne deg, Pappa.

Tobias driver å reiser seg på hender og tær (push-ups stilling). Han er veldig flink og klarer nok snart å knekke koden for hvordan man kommer seg fremover. Det er litt frustrerende for tiden at det går bakover, når det han vil ha ligger rett der fremme. Han er forøvrig fortsatt en solstråle og en fantastisk gutt. Selv om han våkner nærmere annenhver time på natta for litt mat og kos. Vi prøver å innføre et par måltid om dagen, men det er ikke alltid like populært med mat.

Til dere som kommer på besøk, vær forberedt!

Rebekka på tur med dokka.

Rebekka er stort sett flink og lett å ha med å gjøre. Hun ønsker helst å leke med Mamma (eller Pappa), men det virker som om det kan gå an å leke med barnevakten også. I dag har vi vært i en svømmehall og Rebekka padla med armene og var veldig ivrig på å liksom svømme (vi burde gjøre det oftere!!), Tobias elsket også å være i svømmebasseng med Mamma og Pappa.

Bade-pysj! Rebekka er hoppende glad for å skulle få gå å bade!

Ellers er det ikke så mye nytt under solen. Vi overlever i varmen og skulle gjerne bytta noen grader med hjemlandet, men det er (heldigvis) ikke vi som rår over været. 

Ser det ikke kaldt og regnfylt ut her kanskje?

Hvis det går litt seint med blogg innleggene de neste tre ukene, er det fordi Marianne har lagt seg sammen med barna og er utslitt etter 0 pauser i løpet av dagen og ingen hjelp om natta. Blogg blir dermed kanskje litt nedprioritert, men vi får se.

Jeg tar da pauser jeg:)

Hushjelp

Denne uka har Marianne drevet opplæring på vår nye barnevakt. Hun har ingen søsken og ingen barn, så hun er litt skeptisk til om det er mulig å passe to barn alene, men med litt trening så skal det vel gå. De fleste her virker ganske overrasket over at Marianne tar med seg to barn ut alene og leker med dem uten hjelp fra noen. De spør ofte hvor hjelperen min er, og da er svaret ett av følgende: 1) Hun jobber ikke i helgen, 2) Hun er inne å vasker/lager mat, 3) Hun kommer litt senere.

Vi koser oss på kafe.

Pappa og Rebekka på Kafeen

Når Marianne må koordinere 3 voksne og to barn, blir det litt slitsomt for henne. Steinar og barnevakta kan ikke være inne sammen alene, så enten må alle tre voksne være inne, eller så må Steinar ut når barnevakten skal vaske og barna skal ut å leke. Steinar vil da enten ta igjen tapt søvn (litt vanskelig) eller jobbe litt i forhold til forberedelse til når han skal være Engelsklærer i sommer (også vanskelig hvis han ikke da tar med alt ut). Så da kan kabalen bli litt vanskelig i blant. 

Jeg liker å stå:)

Ja, Steinar skal undervise engelsk til engelsklærere på ungdomsskolen ca en times kjøring nord for byen vår. Han skal lære bort undervisnings teknikker og hjelpe de å forbedre nivået på engelsklærere i området. Steinar kommer til å være involvert med et team i tre uker og vil derfor bo på hotell der oppe. Marianne og barna blir hjemme (med hjelp fra hushjelpen fra 9-16 to av ukene, den første uka skal hun bort). Det er litt skummelt å skulle passe de to alene i to uker, særlig siden de ikke sover så godt om natta (19.30 - 5.30, med 4-7 oppvåkninger tilsammen), men vi er ved godt mot. Tobias er stort sett fornøyd, hvis han ikke er overtrøtt, eller kjempe sulten. Rebekka er også fornøyd, snill og flink både med mamma og lillebror, men hun kan bli litt masete og når hun har mange uhell, samtidig som Tobias skriker, kan det bli litt mye. Vi satser på gode rutiner og rolige gode barn.

Ferie

Nå er Steinar ferdig med sin siste av tre eksamener. Vi vet ikke hvordan det gikk, men han er i alle fall ferdig:) Før ferien startet (i dag) hadde vi en to/tre dagers tur til Beijing. Vi måtte få noen vaksiner på barna, og så hadde vi planlagt å dra på IKEA en tur. Marianne måtte nemlig hamstre litt knekkebrød, sjokolade og annet små stæsj. I Beijing var det minst like varmt som her. Det er fuktig der, så det kjennes varmere ut. Rebekka driver å skifter mellom å sove en dupp og å ikke sove en dupp så vi voksne nøt det når begge barna samtidig bestemte seg for å sove mens vi var på kafè og koste oss.

Rebekka forelsket seg i noen rosa/lilla fotball sko. Hun hylte når vi forlot butikken uten dem.

Ellers i Beijing fikk vi dratt til noen fontener, der Rebekka kunne bade. Vi fikk også et par måltid som var uvanlige (Steinar hadde is og kake til lunsj, Marianne hadde baguette). Vi fikk også inn et godt restaurant besøk.

Jeg ble visst våt på kjolen min

Da vi kom hjem var det helg og tid for Steinar til å lese til eksamen, men siden våre barn ikke er glade i å sove om natta og det er så varmt ute at Marianne og barna ikke kunne flykte ut hele tiden så ble det ikke allverden med lesing. 

En fornøyd, men trøtt gutt i Beijing.

På mandag fikk vi ei ny barnevakt. Marianne har vist og forklart hvordan ting skal vaskes og det ser ut som om hun forstår det. Det er deilig. Hun fikk også holde hånda til Rebekka i dag og bære henne litt, så det ser ut som om tilvenningen skal gå greit også. Hun er ikke mamma selv og er ikke vant til barn (ca. 30 år), så hun må lære en del om det å ta seg av barn, noe som kan både være en fordel og en ulempe. Hun har kanskje ikke inne så mange av de Kinesiske oppdrager metodene (Hvis du gjør slik, så er ikke noen gla i deg lenger; hør etter, ellers kommer hunden å biter deg; gjør slik og sånn, ellers slår jeg lillebroren din), men så tror hun også det er veldig vanskelig å ta seg av to små alene. Vi får ta en dag om gangen:)

Rebekka klatrer fortsatt over alt.