Plaster på såret

Det kommer flere bilder i neste blogg innlegg. Som et plaster på såret for at dere ikke fikk bilder når vi blogget i HK så kommer det en video snutt nå:

Hong Kong

Da har vi vår siste kveld i Hong Kong, etter nesten en uke her. Marianne er litt solbrent, noe som passer henne fint. Tobias og Rebekka har vært eksemplariske og vi ser absolutt ikke bort i fra at vi må ta oss en tur til hit. Vi har vært lite i byen, så har kost oss på en av øyene i nærheten, der det har vært en lekeplass med gjerde rundt. Veldig deilig. Nå er det imidlertid på tide å vende snuten tilbake til Yinchuan og det litt kaldere været der.

Nongcun

Eller som det heter på godt norsk ødemarken/en liten landsby/utenfor byområdet.

Det bor nok noen i den brakka dere ser bak haugen med kryssfiner.

Uka har vært travel som vanlig, vi har gjort våre vante ting med å gå ut  leke, studere, handle osv. Ting tar litt lengre tid i Kina enn i Norge, vi lager jo middag 3 måltider om dagen. Vi prøver å ha brød/rundstykker i blant, men når det er tomt og må lages igjen, ender det fort opp med 3 middager om dagen. Det passer Marianne ganske bra, siden hun elsker middag, men det er litt stress å planlegge middager og å lage de. Dermed blir det ofte dai zou (take away).

Rebekka fikk låne en hund.

Tobias er stort sett fornøyd. I dag lo han og pratet mye med ei venninne av oss. Vi ble litt seine til å filme, men dere får jo se han litt da:

Men tilbake til ødemarken. Vi ble invitert på besøk til hushjelpens søster, siden jeg fortalte at Rebekka liker kuer, og hun har noen. Det var ca en halv time på en humpete busstur, og så en fem min gåtur dit. På veien fikk vi se noen ferdigslaktede kuer, med innvoller i en haug og hoder på en henger. Debora og Rebekka (Eller Brekka, som hun nå kaller seg selv) brydde seg lite om blodet som var i bøtter over alt.

Slik ser en ku som er overkjørt av en dampveivals ut:/

Vi besøkte de som bodde første døra til venstre.

Huset til søsteren var veldig rent og pent, de hadde mursteinsgulv, tre små rom hvor det ene var fult med to senger. Det andre hadde en liten ovn i et hjørne der maten ble lagd og en sofagruppe, det tredje var kanskje mer en bod, eller noe, vi så aldri inn der. Det var ganske fint, men mye kaldere enn vi ville ha hatt det. Det var i tillegg litt kaldt ute, så vi var glade for en kopp kaffe når vi kom hjem igjen.

Bestemor og barnebarn på en Kang = mursteins seng, med mulighet for oppvarming under/inni.

Hushjelpen vår passet Tobias mens vi gikk ut for å se på markedet der de solgte kuer og sauer, vi fikk også sett litt mer av landsbyen. Vi diskuterte om vi kunne ha bodd der, og konklusjonen ble at vi kunne kanskje det for det virket som de kunne få handlet det meste i nærheten, men jeg ville nok ha fryst en del og vannet ble pumpet opp fra bakken, så litt tungvindt ville det nok vært.

Bestemoren bor inn der mannen titter ut (to min gange fra det andre huset vi besøkte).

Yes!

En slik overskrift kan bare bety en ting: Tobias har sovet ganske bra de siste to nettene! Det har vært sykt deilig (eller det er jo aldri deilig å måtte opp midt på natta) å våkne av Tobias å se at han har sovet i 5 timer! Det gir håp om bedre netter:)

Se så god jeg er!

Ellers så har Rebekka begynt å ta et par turer ut med a-yi som vi kaller hushjelpen (tante). Her en dag hadde jeg og Rebekka te drikke dag. så kom hushjelpen og Rebekka løp på kjøkkenet og fant frem en kopp til henne også:) Rebekka blir ganske trøtt her, så dagduppen er ikke i nærheten av å bli borte. Vi lekesitter litt på do da, bare for å venne Rebekka til doen.

Rebekka i Mammas nye sko (68 kr)

Vi nyter at det blir varmere i været, det har trengt litt tilvenning å forstå at det er ca 0-6 grader om morgenen (med vind blir det ganske kaldt) og 5-15 grader om ettermiddagen som er ganske så behagelig. Folk er fortsatt forferdet over at vi tar med Tobias ut, han er jo bare 2 1/2 mnd!!! Men Kineserne er snille de bærer over med oss uvitende utlendinger.

Pappa tok på meg kjole på lørdag, jeg valgte hvit genser med glitter selv:)

Vi har også vært på et nytt kjøpesenter, testa ut deres smultringer (nesten som dunkin donout, for de som vet hva det er). Det var mange klesbutikker der, så vi har visst to Zara butikker i byen vår, nesten så vi når en ok standard i forhold til hva vi kan få tak i. Vi er positivt overrasket for lenge siden.

Butikkutstilling, legg merke til solbrillene og kaninørene.

På fredag fikk jeg høre at vi utlendingene i denne bygården var invitert i et møte, type boretslagsmøte. På søndag morgen klokken ni troppet vi opp. Det viste seg å være et møte for utlendinger i fire bygårder og møtet handlet om at vi måtte være obs på terrortrusselen i verden og at vi måtte passe oss for sekter. I tillegg ønsket de litt informasjon fra oss, hva vi het, om vi leide/eide osv. Opplysninger politiet uansett har, men litt sært allikevel.

Her får vi info fra øverste hold.

Hektisk

Dagene går fort. Marianne prøver å være en tur ut med Rebekka (og kanskje Tobias) før lunsj, men det kan være vanskelig å passe to små alene ute. Hvis Tobias sover godt går det ganske greit da. Etter lunsj sover Rebekka en dupp, og da tar Steinar Tobias i ca 1/2 time. Så gjør Steinar lekser mens Marianne og barna aktiviserer seg. Rebekka vil som regel ut og med litt hjelp går det greit.

Rebekka med veska si, som må være med ut hver gang vi skal ut å leke.

Tobias er stort sett fornøyd.

Stadig flere av våre venner som har vært i sine respektive hjemland for å føde/vise frem baby kommer til bake nå (det er 8 nye babyer det siste 1/2 året). Det er veldig koselig å se de nye babyene og foreldrene deres:) Rebekka og Deborah kommer stadig bedre overens, men Rebekka er nok litt for voldsom for henne. De store barna leker Rebekka bra med, så lenge hun også får bestemme litt.

Rebekka og en stor kompis som leker med hennes lekebil.

Været er stort sett bra, men vi hadde en kveld med snø/hagl/slaps! Vi har fått med oss at det er vår i Norge, og det høres deilig ut. Det er jo vår her også, ca 0 grader om morgenen 10-15 på ettermiddager med sol og -5 om natta.

Rebekka og en Kinesisk gutt deler kjeks. Den Kinesiske dama sa:
Gi lillebror en kjeks, de synes Rebekka ser ut som en gutt uansett klær og kles stil!

Marianne prøver å vende seg til barnepiken/hushjelpen. Hun kommer fra ganske trange kår opprinnelig, men har det forholdsvis bra nå, så hun lider ingen nød, men hun gjør en del ting jeg må vende meg til, eller korrigere hun på. Hun vil spise opp restene etter Rebekka når vi spiser sammen (det synes jeg er for rart), hun tar "bunnskrapinga" fra havregrøten og legger det i en pose for å gi til dyrene sine (det er vel ok), hun går igjennom søpla her og spør om hun kan få tomflasker, ødelagte laken, eller andre ting hun finner ut av (det er greit, men da trengs det litt tilvenning).

Hushjelpen vår, på tur med Tobias.

Dette ble litt rotete, men dere kan kose dere med bilder. Det er foreløpig lettere/gøyere å ta bilder av Rebekka, for hun gjør mer ut av seg enn Tobias, men jeg skal prøve å ha med begge ca hver gang i alle fall:)

Jordbærene er her

Ja dere leste riktig. Vi har allerede sylta og fryst vår første ladning med jordbær. Dessverre er det slike som er i overkant vasne og smakløse, men vi bor jo ikke i Norge og må ta til takke med det vi har her:) På lørdag hadde vi derfor vafler med ny-rørt jordbærsyltetøy. nam nam.

Vi blir stadig imponert over våre to små. Tobias er en tålmodig skapning som kan ligge å pludre alene i lange tider. Rebekka elsker å pludre sammen med han, noe han setter pris på, så sant hun ikke overdriver kosingen. Rebekka kommer stadig med nye ord vi ikke visste at hun kunne, hun har blitt bedre på å herme etter oss og kommer med bøker hun vil at vi skal lese sammen. Hun peker på bildene og forteller oss hva det er. Noen ganger er hun uenig med mamma, for mamma du sier plomme, men jeg ser et eple altså.

Magetid.

Steinar trives på skolen, selv om lekse tiden er litt redusert for han nå i starten. Han henger med og får god kontakt med sine medstudenter. Marianne koser seg med de to små og prøver å få soving leking og kosing godt fordelt. Rebekka er ikke alltid enig i at det er mat tid, men det går stort sett bra.

Oi det er mye å gjøre.

Nå bor vi for oss selv som vanlige folk gjør, og så lenge vi er to om det er to barn null stress, vi fikk vasket gulv, tatt oppvasken og nesten snudd døgnet med Rebekka, selv om hun var syk. Nå er det andre boller.

Vi har kjøpt "bil" til jul fra Onkler og Tanter, vi satser på å finne et horn etterhvert. Vi har også kjøpt fryseboks, men den har vi ikke tatt bilde av.

Vi har truffet så mange kjente og det er hyggelig for oss store. Rebekka synes det blir litt i meste laget, men det er gøy at folk ser på henne og at de gir henne oppmerksomhet på avstand. Tobias bryr seg generelt lite, så lenge det er Mamma som holder han. Han er foreløpig ganske så knyttet til Mamma.

Når ikke Mamma vil ut, så vil kanskje bamsen det.

Denne uka har vi vært i butikker, gått litt turer, prøvd å bli friske (Marianne, Rebekka og Tobias henger litt igjen) og prøvd å komme inn i en rytme som passer med Kina (vanlige folk spiser middag kl 18 her, vi nordmenn synes det er litt sent).

Jeg ser deg:)

På mandag begynte skolen igjen for Steinar, men vi hadde jo heldigvis ordnet oss med hushjelp/barnevakt som skulle være her ca 3 timer hver dag. På søndag ringte hun og sa i fra at hun ikke kunne komme i det hele tatt denne uka.. Hun ble imidlertid overtalt til å komme på tirsdag i alle fall, så i dag har jeg fått tatt oppvasken og gulvet + vinduene :) Så får vi se hvordan resten av uka blir. Det værste er å få med seg to unger opp og ned 4 etg. når ikke Rebekka vil gå selv, eller hun vil gå men ikke særlig fort.

Rebekka kom inn i stua og sa hade her en kveld.

Rebekka lærer fortsatt nye Norske ord og Tobias er flink til å ligge på magen på gulvet, det hender stadig at han tipper tilbake på ryggen, ganske arti i grunn, siden Rebekka ikke lå noe særlig på magen før hun var 4 mnd.

Vel hjemme

Da har vi kommet hjem, og koffertene er nesten pakket ut :) Det ble en lang reise, men det blir det gjerne når man har to barn under 2 år = 2 seter på flyet til deling. Nå er Steinar og Rebekka på politistasjonen for å si i fra at vi har kommet. Så da ble det tid til blogging mens man ammer.

Rebekka, Mormor og to søskenbarn lager middag.

Vi hadde en fin men slitsom siste uke i Norge. Vi traff alle våre søsken og barnas søskenbarn den siste uka og noen av de ble igjen for å leke hele uka. Så Rebekka fikk vært ute hver dag, selvom Mamma og Pappa var travle med pakking.

Tante og søskenbarn i akebakken.

Turen hjem begynte med at vi måtte omfordele noen kilo bagasje, da ett kolli ikke kan veie mer enn 32 kg (så da var visst 47kg litt i overkant). Vi la igjen ca 10 kg med Mamma og Pappa, så det blir sendt eller fraktet senere. Fra Düsseldorf, hvor vi mellomlandet, skulle flyet gå ca kl 19. Noe som ville vært fint, for da kunne jo Rebekka lagt seg. I stedet fløy det halv ti, noe som hadde ført til en alt for overtrøtt Rebekka, som ikke skulle sove. Men Mamma hadde sterkere vilje enn Rebekka, så hun sovnet ca 22.30.

Rebekka fikk også ake med tante.

Siden vi i utgangspunktet kun hadde 1 1/2 time i Beijing mistet vi naturligvis flyet vårt, men det gikk et nytt et ca. 1 1/2 time etter at vi hadde landet, så vi tok det i stedet. Det ble også en del forsinket, for i Beijing betyr ikke nødvendigvis at du har kommet deg inn i flyet og det har kjørt ut på rullebanen, at det skal ta av med det første. Så vi ble en halv time 3/4 time forsinket.

Bye bye snø og Norge

Men nå er vi vel hjemme og har kommet oss igjennom en jet-lag natt (kava oss opp i 11 tiden = 5 norsk tid), Rebekka har hilst så vidt på Deborah og i ettermiddag blir det mer Kinesisk mat på oss:) Jeah!

Vi måtte prøve dåpskjolen igjen.

Last post in English

Well that can only mean one thing: We are coming back to China. We are really looking forward to coming to China, all of our friends there and the local food. But it is never fun to say good bye. We will especially miss these guys, because they hold a big place in our hearts and they change so quickly.

All of Rebekka and Tobias' cousins.

Other things we will miss are snow, food, fast internet, singing/talking in Norwegian and TV-shows. But we know we will have all those things again. And we are so curious as to what is ahead of us in China.

Look at my brothers thumbs. He seems oddly proud of them.

As Maragaret would say: I am a glamour-puss. 

This week has been busy, there was a funeral, and a baptism, we had a lot of visitors and people are starting to say good bye. We have taken a lot of pictures, and enjoyed a lot of time with family.

We had to bake a cake. 

And these two are coming to China on Monday:

Ski trip and other interesting stuff

We have less than two weeks left in Norway now. Steinar and Rebekka went to the Chinese embassy to apply for visas today. And the tickets are booked for our China trip, we are really looking forward to seeing all of our friends out there, but it is bitter sweet as it means saying goodbye to our family and friends here. 

Rebekka loves her brother so much.

It has been snowing a little bit almost every day this last week. Marianne has had a few days alone with Rebekka and Tobias because Steinar has been to Oslo and he has been to Hafjell, skiing. Steinar is really good at Telemark skiing (according to Marianne who is a bit behind). Marianne would have loved to ski as well, but with two kids under the age of two. Steinar had a great time though. He is the one in the middle (red helmet) he and two friends are demonstrating three different styles of skiing.

Rebekka also got her hair cut this weekend. We have talked about it for a while and finally mumsmum was allowed. 

My first haircut.

We will have a busy two weeks a head. It will be interesting to see if we get to do all the things we want, but I guess we would always have had to little time when it all came down to it. The thing Marianne will miss the most (except for family) are the snow, but I think you would too. 

Steinars brother.