Still travelling

We left Førde to come to Mariannes brothers house at Karmøy. It is windy here. I know Yinchuan is windy to, but here the wind is beating on the wall (and Steinar has been taking a boat) so we feel it in a different way. The travel to the east of Norway will be interesting for Marianne and Rebekka, as we are flying. Steinar has to go to Førde to pick up the car that "broke" on the way to the west of Norway. The mechanics has really taken their time, and we still don't know if they even know what the problem is. At least in China it seems that they fix things fast.

Rebekka on the swing.

Rebekka loves to find places to sit.

Rebekka is really enjoying spending time with her cousins, and it seems like they enjoy her to. The weather in Norway is very different from Yinchuan, so we do dress Rebekka differently. It is harder for Marianne, who is still growing, the jackets don't really fit all the time, so she has to let fashion be fashion and just dress in what ever makes sense according to the weather.

It is colder, and definitely more wet.

Rebekka is borrowing her cousins Grandmother for a bedtime story.

We are still eating a lot, hopefully we will stop that soon. Yesterday we met some friends, had homemade lasagna, and chocolate mousse + extra chocolate... We were so stuffed when we went to bed, it was almost hard to fall asleep.

Baking with uncle.

And the video is of Rebekka and her dad playing one of Rebekkas favorite games.

Rebekka has fallen in love

With a swing. She loves being outside, well, that's not exactly news, but every time we are outside, she has to go on the swing. Saturday she stayed on for 45 min, the only reason she got off was that some cats came by and needed to be looked at. She has also found a substitute for her rocking horse.

This is some of our last days with Steinar's family. It has been great weather (thankfully) so we have been able to be outside most days. We do have clothes for Rebekka, but us parents don't have clothes for sideways rain. Yesterday we were inside almost the whole day, and that was a trial. Last week Rebekka's cousins were off school, so they were really good taking her outside to play.

Rebekka and her big playmate.

Making buns.

I am almost as fond of traditions as Gail, so we were thinking of starting a Jessie tree. So we had to bring out our creative sides and make a tree with leaves (For you who don't know what it is, it can be googled). I think it will turn out very nice.

Our Jessie tree.

Rebekka and Steinar in folk costumes, at the wedding.

Steinar's brother and his beautiful wife.

Most people, when they return to their home countries, miss a lot of the food. It has been really nice to drink tap-water and to eat Norwegian bread, chocolate, jam and so on. But we are missing the feeling of not being stuffed. We eat so much and we eat all the time, because in Norway we have at least 4 meals a day, and coffee with something good in between. So we might be fat when we return:)

May I please have some chocolate?

Nationalism

Being in China have made us realize that we are quite nationalistic. Coming back to Norway we can see why. The first week has been filled with beautiful weather, a lovely fall with all the colors that follow. A wedding and then a trip to the west of Norway to see mountains raising from the fjords, waterfalls, snow and rain. Yes we did get some rain in Yinchuan in the end, but nothing like this:) We do like to have some rain. The only downside is that Rebekka has no clothes for weather like this, so it gets a little expensive.

Snow, mountains, sun and fog. 

Rebekka has now met all but one cousin. She loves playing with them and they like playing with her too, so that is nice for us grownups. Rebekka did very well on our drive yesterday it took about 8 hours in the car and 12 in total. We needed some good brakes to just walk and enjoy the snow on the mountains. We are so surprised over how well Rebekka is doing with all the new people and places. She is also over her jet-lag (we think) and slept until 7.30 today, with only one wakening at about 6'ish.

Rebekka playing with stones.

People living in the middle of nowhere. 

The wedding was also beautiful, in Norway weddings lasts about 12 hours from the ceremony starts until the guests and couple live. Steinar said some words on behalf of the family and he did very well. dinner lasted about 3 1/2 hours so that was not to long either. We had a great time. (Maybe pictures might come later).

A Norwegian fjord.

Time is however more stressful in Norway so far. We have been traveling a lot and met so many people, so settling here for a while will be nice.

Snow is interesting.

Traveling Home

It has been an interesting week. We left Yinchuan last Sunday and went to Beijing to get visas to go to Mongolia. That was easy. In August Steinar tried to get visas and stood in line for hours without getting one. This time it was no problem, and when we landed in Ulaanbataar we realized that Norwegians usually can apply for visas at the airport, no problem!

Welcomed by a Mongolian celebrity.

In Beijing we enjoyed a good cup of coffee, a last goodbye to Deborah and her mom and texts from two coming parents who were counting contractions and therefore could not meet us for lunch, very understandable.

Mongolian scenery.

Wednesday the trip went from lovely 20oC in Beijing to very cold 0oC and snow in Ulaanbataar. Marianne did not have clothes for that, but Rebekka did, so that was fine. And we spent most of our time indoors (in non-heated buildings at first) so we managed in a way. We all have runny noses now, but besides from that we are fine. We did get to see some nature and sights so that was fantastic.

Rebekka and a Mongolian girl playing outside.

Yesterday was a long day. We started from Mongolia at 4 in the morning to catch our plane that left 7.30-ish, and after an hour stop in Moscow (where we had time to go from one plane to the next) we landed in Norway 12.05 (it took about 9.30 hours in the air). And Rebekka did marvelously well, thank you for remembering us up in the air! She only had one cry because we had to sit still in our seats, landing in Moscow.

Ulaanbataar, a city about the same size as Yinchuan. 

This morning Rebekka got up at 3 in the morning (Norwegian time, which is 9 China time). So at 7 we went for a walk, and I got to see a beautiful fall sunrise. Now I am enjoying my cup of coffee and Rebekka is sleeping outside on the porch. We miss China, but it is nice to be able to drink tap-water.

The house of Marianne's parents, if you follow the fence with your eyes, you can see the red stroller where Rebekka is sleeping. 

The view from the kitchen window.

Siste innlegg på norsk, på en stund

Jeg har tenkt å gjøre bloggen engelsk mens vi er i Norge. Akkurat nå er vi i Beijing, vi måtte skaffe oss visum for å komme oss inn i Mongolia, så da ble det noen dager her. I morgen tiiiiiiidlig reiser vi til Mongolia og skal være der i noen dager før vi setter snuten mot Norge. Vi er spente og litt nervøse, men det går sikkert fint.
Det ble en superkort blogg i dag, men det viktigste er vel å si at vi har det bra:)

Yinchuan er en nydelig by

Det har skjedd mye i løpet av det siste året. Rebekka har blitt stor. Bare for å minne dere på hvordan hun så ut sist dere så henne:

Sist Sigrun så Rebekka

Sist Farmor og Farfar så Rebekka.

Sist Håkon Angel så Rebekka (og vi så Håkon Angel).

Rebekka rett før vi reiste fra Norge (3,5 mnd gammel)

Sist Mormor og Morfar så Rebekka

Sist Tante Tine så Rebekka

Rebekka i dag (etter å ha tatt ut hårstrikken for n'te gang).

Vi har blitt litt bedre i engelsk og mye bedre i kinesisk. På mange måter har vi lært hverandre og oss selv bedre å kjenne. Vi har blitt overraska over hvor godt tatt vare på vi har blitt ved at ting er lagt til rette før vi kom hit (kall det gjerne en Gudfeldighet om du vil). Det er i alle fall sagt at vi har hatt en sjeldent lite kultursjokk, noe vi selvfølgelig er veldig glade for. Vi har fått veldig mange gode og nære venner vi kommer til å savne masse. Kinesisk mat har vokst på oss, særlig på Marianne som nå kan spise litt mer krydra mat (noe vi også kommer til å savne). Vi har sett Yinchuan forvandle seg fra en nydelig grønn oase, til et brunt tørrland og så tilbake igjen. Jeg må bare si at våren her med blomstertrær er helt fantastisk nydelig. Vi liker Yinchuan og er glade for at vi skal til Norge på besøk en tur. Vi har fått et hjem her også.

Te selskap, med to nye jenter (5 og 6 uker gamle).

Denne uken har vi begynt å pakke, handle inn litt smått og prøvd å treffe litt folk, kanskje for siste gang på en liten stund. Rebekka og Marianne var på småjente-te-selskap. Rebekka var som vanlig høyt og lavt, men Mamma fikk kose litt med de to "nye" jentene som var kommet, det var veldig kjekt. Ellers har vi lekt mye med Rebekkas venninne. Det kommer til å bli spennende å komme tilbake til ho og se om kjemien fortsatt er der. Nå er de i alle fall veldig gla i hverandre.

Vi teller ned

Ja vi teller ned dagene vi har igjen her i Yinchuan. Litt kjedelig er det å skulle forlate dette stedet, men så lenge det bare er for fire mnd ca så skal det gå greit:) Det kommer til å bli kjipt å reise fra Norge igjen også, men det er spennende å bo i et annet land og å la seg forme av folk og kultur. Vi er også spente på hvordan Rebekka kommer til å takle den totalt annerledes tilværelsen det vil være å komme til Norge, men barn er tilpasningsdyktige og Rebekka er vandt til å reise, så det går nok fint.

Når Gris er urent og noe man ikke sier navnet på en gang, så må man ha Moo bank istedet for sparegris.

Slik leker Kinesiske barn i sanden, vi sitter på kanten og bøyer oss ned for å grave!
Tvillingene er gode venner av Rebekka.

Rebekka har hatt noen vanskelige netter i helga, men slik tror jeg det blir når dagene er så travle. Vi har begynt å legge henne litt tidligere og det ser ut til å hjelpe. På fredag var vi på middag hos Mariannes klassevenninner, hun Indiske kokkelerte og koreanerne og vi kom på besøk. Den koreanske gutten på snart 2 var god underholdning for Rebekka. Natt til lørdag hadde vi en slitsom natt + overnattingsbesøk, da blir det gjerne litt ekstra slitsomt. Lørdagen var det full fart hele dagen før vi hadde en slitsom natt igjen natt til søndag. Søndagen var litt roligere og vi brukte masse tid sammen som familie. På mandagen var vi på besøk hos ei et mnd gammel jente. Hun veier fortsatt mindre enn Rebekka gjorde da hun ble født! Ganske liten altså. Så var det 1 års dag for Rebekkas beste venn på ettermiddagen.

Kan vi gå ut nå? Jeg har tatt på meg sko!

Bursdagsbarn og bursdagskake:)

Vi har fått skrevet en liste med gjøremål før vi reiser. Noe som har ført til at Steinar syklet til gamlebyen i dag (det tar i overkant av 1 time på bussen), han skal nemlig selge sykkelen sin til ei som bor der. Når vi blir tobarnsforeldre kan vi jo ikke ha slike fancy sykler uten brett bakpå. Det ser også ut til at vi må ta et par handlerunder før vi reiser her i fra. Ja ja, det ordner seg vel på et vis. Og hvis ikke folk får gaver fra Kina så tror jeg de overlever det også!

Mais er veldig godt.

Se så stor jente jeg er med spenner og hårstrikk og jeg spiser helt selv!

Det går mot høst

De siste dagene har vi virkelig hatt et temperaturfall og nå føles det helt naturlig/deilig å ta på seg bukse og genser når man skal ut. Det er jo bare en 20-22 grader ute:) Norge kan bli hardt!

Rebekka trives best opp ned.

Vi har hatt noen travle dager i helga spesielt, der vi møtte med venner for å diskutere noen saker. Heldigvis var barnevakten vår fleksibel og kunne ta seg av de to søte jentene slik at vi voksne kunne diskutere i fred. Marianne var i gamlebyen sammen med ei venninne sist uke, hun hadde ikke fått en omvisning der enda, så det var på tide. De har så masse ting der, så vi måtte handle litt. Rebekka fikk en veske og noen klistremerker, det var veldig stas, så nå må veska være med ut hver gang, for den kan fylles med leker og andre viktigheter man må ha med.

Mamma handla klistremerker og spenner.

Marianne har hatt noen interessante samtaler med sin privatlærer de siste dagene. Læreren er generelt lite interessert i religion, politikk, historie og slike ting. Hun liker å shoppe og å spise. Noen ganger får vi allikevel snakket om temaer som er litt dypere, det er veldig interessant å få et innblikk i en ung kinesers verdensbilde. Det er så veldig forskjellig fra mitt. Jeg har også lest en debatt på et norsk nettfora ang Kina og jeg må si, kunnskapen andre veien er ganske lav den også. Det er generelt mye fordommer og feil-innlært kunnskap ute å går. Jeg tror jammen meg vi har lært litt kultur og toleranse i løpet av det året vi har hatt her også.

Rebekka pynta Mamma også.

Steinar fikk også en telefon fra en kineser han traff på en restaurant i forrige uke. Dessverre var han for opptatt til å treffes akkurat da, men det er kjekt å prøve å få venner og bekjentskaper.

Er det noen som leker med min leke?

Rebekka begynner å bli flinkere med ord. Hun gjentar lyder mye, mest tulle lyder, men også "Hallo" (som er det navlen sier når den snakker). Hun løftet genseren, pekte på navlen og sa "mvle" (eller no) i går, så hun klarer å huske uoppfordret også. Nå kommer hun seg opp i sofaen selv og opp på sofa ryggen, det er ganske skummelt, men hun er stort sett flink til å passe seg.

En rolig og vanlig uke

Det er deilig å ha hverdag, deilig å ha normale dager. Steinar har nå studert i litt over en uke (eget initiativ), vi skal ikke tilbake til skolen denne mnd, siden vi skal til Norge i oktober syntes vi det ble litt mye å betale semesteravgift for. Marianne har møtt sin privatlærer og i dag har hun hatt to timer med undervisning (ok så snakket vi i en time om løst og fast, men det var hele tiden på kinesisk da!!).

Rebekka er tilbake i rutine med barnevakt, og har litt tid uten mamma og pappa, noe som sikkert bare er bra for oss alle tre. Selv om vi har begynt å studere litt har vi fremdeles masse familie tid noe som er veldig koselig. På lørdag måtte vi teste ut litt finger og fotavtrykk sammen med naboene. Det var veldig gøy og veldig grisete. Heldigvis var vi på badet til naboen, og heldigvis hadde vi ryddet badet tomt for det meste. 

Tabben var å gjøre begge hendene blå.

Det ferdige kunstverket.

Rebekka har begynt å bli lang, eller hun får i alle fall tak i det meste, som nå når hun har forsynt seg selv med kjeks fra kjøkkenbordet. Det er virkelig full fart på begge de to små Hole barna her. Gutten i magen sparker til alle døgnets tider, noe som er kjekt og til tider slitsomt.

To små jenter som trenger en vask.

Regn!

Da har vi vært litt over et år i Kina og det er ganske så fint å være her. Rebekka finner stadig på nye sprell. Denne uken har det vært litt dårlig vær, dvs yr eller duskeregn. Marianne var på besøk hos noen venner som kommer fra mer sydligere strøk, de mente at nå var sommeren over. Mens de innså at for oss var det vel fremdeles sommer. 20 + og duskeregn, ja det er fortsatt sommer:)

Rebekka fikk blomsterkrans og måtte posere litt:)

 Rebekka sine venner ute er litt eldre enn henne. De protesterer ofte hvis Rebekka tar lekene deres, noe som jo er naturlig, men hvis de er ferdig lekt, så hender det at Rebekka får prøve. Her har Rebekka fått lov å prøve badminton rekkerten, som er flott til poseringsredskap og til å vifte med.

Oh jeah, jeg kler denne sporten!

 Det er over 20 grader ute, bodyen er i ull, allikevel fikk jeg kjeft som hadde tatt på datteren min så lite klær. Jeg bare takket for deres omtanke og sa at jeg trodde Rebekka hadde det greit.

Sjekk den stilen:)

 Rebekka har fått en ny lidenskap og det er å se på seg selv i album eller video på datan. Da blir hun veldig konsentrert og veldig lykkelig. Hun blir også tilsvarende sint hvis vi slår av videoene.

Denne uka har vi til og med hatt regn! Vi var på et kjøpesenter og spiste middag. Dette er det nye og fancy kjøpesenteret som til og med har en Zara butikk!! Da vi var ganske så ferdig med middagen hørte vi at det begynte å øse ned, ordentlig sommer regn. Etter et par minutter endra lyden seg litt, og her ser du hvorfor:

Vannet flommet over gulvet, så vi pakket sammen og kom oss ut. Det var bare så vidt vi ikke ble våte på beina. Kjøpesenteret er ca et kvarter i taxi fra leiligheten vår, så vi "bestilte" taxi for å komme oss hjem dvs. vi ringte en sjåfør vi kjente og fikk han til å hente oss. Da vi sprang til Taxien ble vi våte på beina, men heldigvis ikke så mye mer. Vi var sammen med noen som ikke er vant til styrt-regn og de fikk litt flash-back til da de var på bryllupsreise under tsunamien i Indonesia (2004).