Siste innlegg på norsk, på en stund

Jeg har tenkt å gjøre bloggen engelsk mens vi er i Norge. Akkurat nå er vi i Beijing, vi måtte skaffe oss visum for å komme oss inn i Mongolia, så da ble det noen dager her. I morgen tiiiiiiidlig reiser vi til Mongolia og skal være der i noen dager før vi setter snuten mot Norge. Vi er spente og litt nervøse, men det går sikkert fint.
Det ble en superkort blogg i dag, men det viktigste er vel å si at vi har det bra:)

Yinchuan er en nydelig by

Det har skjedd mye i løpet av det siste året. Rebekka har blitt stor. Bare for å minne dere på hvordan hun så ut sist dere så henne:

Sist Sigrun så Rebekka

Sist Farmor og Farfar så Rebekka.

Sist Håkon Angel så Rebekka (og vi så Håkon Angel).

Rebekka rett før vi reiste fra Norge (3,5 mnd gammel)

Sist Mormor og Morfar så Rebekka

Sist Tante Tine så Rebekka

Rebekka i dag (etter å ha tatt ut hårstrikken for n'te gang).

Vi har blitt litt bedre i engelsk og mye bedre i kinesisk. På mange måter har vi lært hverandre og oss selv bedre å kjenne. Vi har blitt overraska over hvor godt tatt vare på vi har blitt ved at ting er lagt til rette før vi kom hit (kall det gjerne en Gudfeldighet om du vil). Det er i alle fall sagt at vi har hatt en sjeldent lite kultursjokk, noe vi selvfølgelig er veldig glade for. Vi har fått veldig mange gode og nære venner vi kommer til å savne masse. Kinesisk mat har vokst på oss, særlig på Marianne som nå kan spise litt mer krydra mat (noe vi også kommer til å savne). Vi har sett Yinchuan forvandle seg fra en nydelig grønn oase, til et brunt tørrland og så tilbake igjen. Jeg må bare si at våren her med blomstertrær er helt fantastisk nydelig. Vi liker Yinchuan og er glade for at vi skal til Norge på besøk en tur. Vi har fått et hjem her også.

Te selskap, med to nye jenter (5 og 6 uker gamle).

Denne uken har vi begynt å pakke, handle inn litt smått og prøvd å treffe litt folk, kanskje for siste gang på en liten stund. Rebekka og Marianne var på småjente-te-selskap. Rebekka var som vanlig høyt og lavt, men Mamma fikk kose litt med de to "nye" jentene som var kommet, det var veldig kjekt. Ellers har vi lekt mye med Rebekkas venninne. Det kommer til å bli spennende å komme tilbake til ho og se om kjemien fortsatt er der. Nå er de i alle fall veldig gla i hverandre.

Vi teller ned

Ja vi teller ned dagene vi har igjen her i Yinchuan. Litt kjedelig er det å skulle forlate dette stedet, men så lenge det bare er for fire mnd ca så skal det gå greit:) Det kommer til å bli kjipt å reise fra Norge igjen også, men det er spennende å bo i et annet land og å la seg forme av folk og kultur. Vi er også spente på hvordan Rebekka kommer til å takle den totalt annerledes tilværelsen det vil være å komme til Norge, men barn er tilpasningsdyktige og Rebekka er vandt til å reise, så det går nok fint.

Når Gris er urent og noe man ikke sier navnet på en gang, så må man ha Moo bank istedet for sparegris.

Slik leker Kinesiske barn i sanden, vi sitter på kanten og bøyer oss ned for å grave!
Tvillingene er gode venner av Rebekka.

Rebekka har hatt noen vanskelige netter i helga, men slik tror jeg det blir når dagene er så travle. Vi har begynt å legge henne litt tidligere og det ser ut til å hjelpe. På fredag var vi på middag hos Mariannes klassevenninner, hun Indiske kokkelerte og koreanerne og vi kom på besøk. Den koreanske gutten på snart 2 var god underholdning for Rebekka. Natt til lørdag hadde vi en slitsom natt + overnattingsbesøk, da blir det gjerne litt ekstra slitsomt. Lørdagen var det full fart hele dagen før vi hadde en slitsom natt igjen natt til søndag. Søndagen var litt roligere og vi brukte masse tid sammen som familie. På mandagen var vi på besøk hos ei et mnd gammel jente. Hun veier fortsatt mindre enn Rebekka gjorde da hun ble født! Ganske liten altså. Så var det 1 års dag for Rebekkas beste venn på ettermiddagen.

Kan vi gå ut nå? Jeg har tatt på meg sko!

Bursdagsbarn og bursdagskake:)

Vi har fått skrevet en liste med gjøremål før vi reiser. Noe som har ført til at Steinar syklet til gamlebyen i dag (det tar i overkant av 1 time på bussen), han skal nemlig selge sykkelen sin til ei som bor der. Når vi blir tobarnsforeldre kan vi jo ikke ha slike fancy sykler uten brett bakpå. Det ser også ut til at vi må ta et par handlerunder før vi reiser her i fra. Ja ja, det ordner seg vel på et vis. Og hvis ikke folk får gaver fra Kina så tror jeg de overlever det også!

Mais er veldig godt.

Se så stor jente jeg er med spenner og hårstrikk og jeg spiser helt selv!

Det går mot høst

De siste dagene har vi virkelig hatt et temperaturfall og nå føles det helt naturlig/deilig å ta på seg bukse og genser når man skal ut. Det er jo bare en 20-22 grader ute:) Norge kan bli hardt!

Rebekka trives best opp ned.

Vi har hatt noen travle dager i helga spesielt, der vi møtte med venner for å diskutere noen saker. Heldigvis var barnevakten vår fleksibel og kunne ta seg av de to søte jentene slik at vi voksne kunne diskutere i fred. Marianne var i gamlebyen sammen med ei venninne sist uke, hun hadde ikke fått en omvisning der enda, så det var på tide. De har så masse ting der, så vi måtte handle litt. Rebekka fikk en veske og noen klistremerker, det var veldig stas, så nå må veska være med ut hver gang, for den kan fylles med leker og andre viktigheter man må ha med.

Mamma handla klistremerker og spenner.

Marianne har hatt noen interessante samtaler med sin privatlærer de siste dagene. Læreren er generelt lite interessert i religion, politikk, historie og slike ting. Hun liker å shoppe og å spise. Noen ganger får vi allikevel snakket om temaer som er litt dypere, det er veldig interessant å få et innblikk i en ung kinesers verdensbilde. Det er så veldig forskjellig fra mitt. Jeg har også lest en debatt på et norsk nettfora ang Kina og jeg må si, kunnskapen andre veien er ganske lav den også. Det er generelt mye fordommer og feil-innlært kunnskap ute å går. Jeg tror jammen meg vi har lært litt kultur og toleranse i løpet av det året vi har hatt her også.

Rebekka pynta Mamma også.

Steinar fikk også en telefon fra en kineser han traff på en restaurant i forrige uke. Dessverre var han for opptatt til å treffes akkurat da, men det er kjekt å prøve å få venner og bekjentskaper.

Er det noen som leker med min leke?

Rebekka begynner å bli flinkere med ord. Hun gjentar lyder mye, mest tulle lyder, men også "Hallo" (som er det navlen sier når den snakker). Hun løftet genseren, pekte på navlen og sa "mvle" (eller no) i går, så hun klarer å huske uoppfordret også. Nå kommer hun seg opp i sofaen selv og opp på sofa ryggen, det er ganske skummelt, men hun er stort sett flink til å passe seg.

En rolig og vanlig uke

Det er deilig å ha hverdag, deilig å ha normale dager. Steinar har nå studert i litt over en uke (eget initiativ), vi skal ikke tilbake til skolen denne mnd, siden vi skal til Norge i oktober syntes vi det ble litt mye å betale semesteravgift for. Marianne har møtt sin privatlærer og i dag har hun hatt to timer med undervisning (ok så snakket vi i en time om løst og fast, men det var hele tiden på kinesisk da!!).

Rebekka er tilbake i rutine med barnevakt, og har litt tid uten mamma og pappa, noe som sikkert bare er bra for oss alle tre. Selv om vi har begynt å studere litt har vi fremdeles masse familie tid noe som er veldig koselig. På lørdag måtte vi teste ut litt finger og fotavtrykk sammen med naboene. Det var veldig gøy og veldig grisete. Heldigvis var vi på badet til naboen, og heldigvis hadde vi ryddet badet tomt for det meste. 

Tabben var å gjøre begge hendene blå.

Det ferdige kunstverket.

Rebekka har begynt å bli lang, eller hun får i alle fall tak i det meste, som nå når hun har forsynt seg selv med kjeks fra kjøkkenbordet. Det er virkelig full fart på begge de to små Hole barna her. Gutten i magen sparker til alle døgnets tider, noe som er kjekt og til tider slitsomt.

To små jenter som trenger en vask.

Regn!

Da har vi vært litt over et år i Kina og det er ganske så fint å være her. Rebekka finner stadig på nye sprell. Denne uken har det vært litt dårlig vær, dvs yr eller duskeregn. Marianne var på besøk hos noen venner som kommer fra mer sydligere strøk, de mente at nå var sommeren over. Mens de innså at for oss var det vel fremdeles sommer. 20 + og duskeregn, ja det er fortsatt sommer:)

Rebekka fikk blomsterkrans og måtte posere litt:)

 Rebekka sine venner ute er litt eldre enn henne. De protesterer ofte hvis Rebekka tar lekene deres, noe som jo er naturlig, men hvis de er ferdig lekt, så hender det at Rebekka får prøve. Her har Rebekka fått lov å prøve badminton rekkerten, som er flott til poseringsredskap og til å vifte med.

Oh jeah, jeg kler denne sporten!

 Det er over 20 grader ute, bodyen er i ull, allikevel fikk jeg kjeft som hadde tatt på datteren min så lite klær. Jeg bare takket for deres omtanke og sa at jeg trodde Rebekka hadde det greit.

Sjekk den stilen:)

 Rebekka har fått en ny lidenskap og det er å se på seg selv i album eller video på datan. Da blir hun veldig konsentrert og veldig lykkelig. Hun blir også tilsvarende sint hvis vi slår av videoene.

Denne uka har vi til og med hatt regn! Vi var på et kjøpesenter og spiste middag. Dette er det nye og fancy kjøpesenteret som til og med har en Zara butikk!! Da vi var ganske så ferdig med middagen hørte vi at det begynte å øse ned, ordentlig sommer regn. Etter et par minutter endra lyden seg litt, og her ser du hvorfor:

Vannet flommet over gulvet, så vi pakket sammen og kom oss ut. Det var bare så vidt vi ikke ble våte på beina. Kjøpesenteret er ca et kvarter i taxi fra leiligheten vår, så vi "bestilte" taxi for å komme oss hjem dvs. vi ringte en sjåfør vi kjente og fikk han til å hente oss. Da vi sprang til Taxien ble vi våte på beina, men heldigvis ikke så mye mer. Vi var sammen med noen som ikke er vant til styrt-regn og de fikk litt flash-back til da de var på bryllupsreise under tsunamien i Indonesia (2004).

En litt trist start på uka

Denne uka startet søndag morgen med at Kristine måtte reise hjem til Norge igjen. Dessverre ble flyet hennes fra Yinchuan forsinket med en halvtime (det har aldri skjedd oss!!) og så var bagasjen litt treg med å komme, så hun mistet neste fly som skulle tatt henne til Europa og så videre hjem. Heldigvis ble bytte av billett gratis og flyplassen i Beijing er litt mer spennende enn den her i Yinchuan så jeg tror hun hadde det greit.

Jeg er ganske kul med caps!

På søndag kveld merket jeg at jeg begynte for alvor å få vondt i halsen og sov nesten ikke natt til mandag, men vi klarte allikevel å forsove oss og rakk så vidt ut for å si hade til våre to beste venner her som nå har reist hjem for å få sønnen sin i november:) Veldig kjekt, men samtidig trist. Det er noe annet å si hade til gode venner her i utlandet. Hjemme vet vi hva vi har og at vi kommer til å treffe folk igjen. Når vi sier hade her så sier vi hade til de som hjelper oss igjennom hverdagen, som gjør hver dag litt lettere å møte spesielt når man har kultursjokk. I tillegg kan man aldri være helt sikker på at de kommer tilbake igjen. Mye kan skje på et halvt år, de skal få barn og selvfølgelig savner de hjemlandet. Men som oss gleder de seg over å være her og har ikke lyst til å reise hjem enda, så jeg regner med at vi treffes igjen i februar.

Våre gode venner med oss på muren, visst nok på det verste turist stedet, men vi syntes ikke det var så ille.

Uka har derimot vært ganske så bra, vi har fått vist Kristine litt av hva byen vår har å by på. Vi skulle gjerne ha vist henne mer, men tiden ble for knapp og det er grenser for hvor mye man kan stresse rundt i varmen. Vi fikk prøve kameler, og Kristine fikk også se en del rariteter som for oss har blitt ganske så vanlig. Det er rart hvordan man vender seg til ting. Kristine spurte flere ganger: Er det vanlig med... Hvorpå vi svarte: Å ja, det er ikke vanlig i Norge det nei:) Ganske arti. Vi merker også at kinesiske fraser har sneket seg inn i språket, der vi før hadde engelske fraser, eller der det bare er lettere å si, eller mer dekkende på kinesisk: "take away" - dai zuo, stress/pes/"trøbbel" e.l. - mafan, virkelig/seriøst - Zhen de osv.

Skal du ha en høne?

Kristine tar bildet, så hun har ikke dokumentert seg selv på kamelryggen.

Rebekka er skjønn som alltid, hun begynner imidlertid å få en veldig trass. Hvis jeg sier nei, blir det skriking, klyping og noen ganger biting. Kinesere liker ikke barnegråt, og gir veeeeeldig fort etter når et barn gråter. Det synes ikke vi er en god løsning så vi prøver å være strenge og konsekvente. Å leke med søpla er ikke lov, har mamma sagt nei, så er det nei. Vi kan ikke kaste mat og drikke på gulvet osv. Men hun er jo bare så sjarmerende også da, og flink. Hun hoppet for første gang i går, og ble litt sjokkert og veldig stolt. Det kan nok ta litt tid før hun letter med to bein igjen, men det var gøy at hun klarte det da!

Hos fotograf i Kina, de hadde en del klær og rekvisitter de ville teste:)

Hei igjen

Nå har vi kommet tilbake fra en flott tur til Beijing. Siden vi møtte Kristine etterhvert måtte det litt mer sightseeing til denne gangen. Den lille familien Hole kom til Beijing på søndagen, mens Kristine skulle komme på tirsdagen. Mandagen skulle vi til den Mongolske ambassaden for å få oss visum, vi tenkte nemlig å svippe innom der på vei til Norge i sept/okt. Det var en ganske lang kø når vi kom i 9 tiden og vi fant ut at vi måtte ha passbilder, så da gikk vi på kafé og så spurte vi oss rundt etter et sted å ta passbilder (ja vi måtte spørre på kinesisk). Vi fant et sted og gikk tilbake til ambassaden, det hadde nå gått et par timer og vi kunne registrere at køen ikke var nevneverdig kortere, så smarte som vi var dro vi der i fra, siden det var 1/2 time til ambassaden stengte.

Det var varmt, så litt is måtte til.

Rebekka går på muren.

Tirsdagen hentet vi Kristine (ambassaden åpnet ikke før 14). Jentene dro til Tempel of heaven, mens Steinar dro til ambassaden for å stå i kø. Han kom dit i 12 tiden og var fortsatt langt unna da ambassaden stengte.

Alle ville ta bilde med Rebekka, legg merke til hår-bøylen til den kinesiske jenta.

Dagen etter skulle jeg på sykehuset på 19 ukers ultralyd, Steinar måtte dra til ambassaden å stå i kø. Den åpnet 8.30 og han kom en god time før åpningstid. Han kunne fortelle at køen var slik at han kunne rekke det, men at han ikke ville rekke ultralyden. Så da prøvde jeg og Kristine å reise dit. Vi fikk ikke napp hos noen taxier (tipper de var lei utlendinger som ikke kan forklare hvor de skal) så vi tok en liten "tre-hjuls-sykkel", kort fortalt, det gjør vi aldri igjen. Vi holdt litt kontakt med Steinar og når det var 1/2 time til de stengte var det ca 10 personer foran i køen, med den hastigheten køen hadde bevegd seg kunne dette gå, men da klokka slo 11.30 var Steinar først i køen og dermed først til å bli avvist. Siden vi først og fremst var i Beijing for å treffe Kristine å bruke tid med henne fant vi ut at vi sparer ambassaden til senere:) Ultralyden gikk greit, og alt står bra til med den lille pjokken som fortsatt ventes rundt juletider:)

På vei i en "tre hjuls sykkel".

Torsdagen dro vi til sommerpalasset, det var fult av folk og veldig nydelig. Vi fikk trengt oss igjennom folkemengden og fikk sett litt. Folkemengden fikk jo Rebekka å se på, så vi følte de fikk valuta for pengene.

Sommerpalasset.

Fredagen var "mur" dag. Rebekka var flink til å gå på muren. Vi dro til Mu tian yu, der tar man "stolheis" opp til muren og så får man "ake" ned igjen, det var veldig greit. Det var også mange selgere der, så da fikk vi gjort unna litt shopping.

Sprek gjeng på tur.

Her aker vi ned fra muren.

Lørdagen prøvde vi oss på den forbudte by, vi var litt skeptiske til om det kom til å være for mange folk, og det syntes vi også det var, så da gikk vi opp i parken bak den forbudte by Jing shan park. Der kunne i alle fall Kristine få en opplevelse av hvor stor byen er, hun fikk også med seg litt kinesisk arkitektur på veien.

Fult forran Maos mausoleum.

Utsikt over den forbudte by.

Søndagen fikk Rebekka bestemme og turen gikk til dyrehagen. Det mest interessante var to hunder i et bur, men de voksne likte pandaene også!

Rebekka ser på pandaen.

Kveldene gikk stort sett med til å spise mat litt vestlig for vår del og litt kinesisk for Kristines del. Ellers brukte vi litt tid på kafeer som det er litt lengre i mellom her i Yinchuan. Nå har Kristine kommet hit hjem til oss, og vi skal prøve å gjøre litt turist ting, men også vise henne hva vi vanligvis gjør her i byen vår. Vi hadde også tid til litt shopping:

En liten hilsen før blogg dagen

Vi er nå tilbake i Yinchuan etter litt over en uke i Beijing. Vi tok med en datamaskin, men vi ble visst for travle til å skrive noe. Jeg skal blogge i morgen altså, men vil bare si at vi ikke har glemt bursdagsbarnene som har vært den forrige uken, selv om vi ikke har sendt noen melding.

Ja og så skal Rebekka bli storesøster til en liten bror:)

Hva skal man si

Fredag sent på kvelden fikk vi en melding fra en kamerat om at det var gått av en bombe i Norges hovedstad. Vi lå allerede i senga etter en lang dag. Mens Marianne sluknet sjekka Steinar Internett på mobilen for å få med seg hva det dreide seg om. Da fikk han med seg at 7 var drept i regjeringskvartalet og 10 var drept på Utøya.

Vi må også vie Rebekka litt tid og oppmerksomhet, selv om nyhetene tar mye plass.

Da vi våknet lørdag morgen slo vi på datamaskinene og begynte informasjons-sankingen. Da NRK viste pressekonferansen med beskjeden om at det var 80 drepte og vi begynte å lese vitneutsagnene, ble helgen en ganske annen enn vi hadde tenkt. Vi ble sittende inne for det meste og leste det vi kom over av nyheter.

Det er ufattelig trist og det er vanskelig å være så langt unna når vi så gjerne skulle vært der for å snakke med andre som også kjenner en nærhet, men allikevel distanse til det som har skjedd. Det er rart å vite at vi ganske sikkert kjenner noen som har hatt venner eller familie på Utøya. Mange tanker går til overlevende og familier som er berørt. Vi skulle gjerne vært med på rosetog og hatt flere muligheter til å snakke med folk hjemme. Men nå er vi her og hverdagen går forsåvidt videre.

Denne uka har vi vært å hilst på Rebekka sin venninne som er på ferie en times kjøring nordover.

Vi gleder oss stort over alt Rebekka får til. I går da hun var ute med barnepika, var det en gutt som snudde seg og var på vei bort fra Rebekka, da tok hun tak i skuldra hans og sa "guo lai" - kom tilbake. Veldig søtt. Hun har også begynt å trene på å hoppe. Dvs hun huker seg ned og reiser seg i full fart med et forventningsfullt uttrykk i ansiktet, men hun har ikke letta enda.