Tilbake i barnehage

Så vi fikk en uke hjemme med Steinar på jobb og Mor og barn hjemme. Det var hyggelig og travelt for ho mor, men det virket som om barna trengte litt oss tid. I går begynte barna på barnehage igjen og det var godt. Det var også godt å få hushjelpa tilbake.

Men du og du som timeplanen kan fylles opp. I dag har jeg passet ei tre-årig jente. Jeg spør: Liker du store eller små biler best? Hun svarer ganske spontant: Sjokolade.
Veldig koselig med slike små. Mens jeg passet ho kom det noen på besøk, leiligheten ved siden av deres pusses opp, så det bråker hele dagen. Jeg leverte 3-åringen, hentet barn og så forberedte jeg skole litt, mens jeg fortsatt hadde gjester. Etter skole-timen (med barna) skulle vi ut å spise med ei venninne, vi kom hjem klokken 19.45 (ops!). Så skulle vi egentlig ha "date" kveld, men ingen har blogget, eller andre viktige ting, så da blir visst klokka 21. før vi får tid til hverandre.

Endelig blogg igjen

Denne gangen tok jeg visst en ulovlig lang pause fra blogginga... Vi har vært i Thailand, litt på ferie og litt på jobb. Det begynte med en tur til gamle venner. Steinar hadde feber i litt over en uke og med ca 14 grader både ute og inne, så gikk ikke feberen over. Men da solen tittet frem ble det endelig ordning på det.

Elefant pappa og Elefant storesøster med familien Hole på ryggen.

En elefant som ønsket velkommen og en apekatt mellom hodene til Rebekka og Tobias, hvis du zoomer inn.

Rebekka og Tobias hadde noen fine dager med Deborah, deretter hadde vi noen dager med andre venner før vi reiste til Phuket for å treffe Mormor og Morfar.

Minigolf. Marianne hadde et natur-talent, Steinar måtte øves opp.

Det var litt varmt og slitsomt for Tobias å spille.

Vi hadde nesten to late uker bare avbrutt av bading, elefanttur og litt snorkling. Alle de voksne leste 2+ bøker og vi føler oss smartere og mer uthvilt enn på lenge.

I Morfars fotspor.

Rebekka og Pappa snorkler med fiskene.

Tobias fikk også lyst på en svømmetur, men han liker ikke å ha øynene (og nese/munn) under vann.

Turen hjem var nok litt røff både for oss og de som skulle til Norge. Vi reste fra Phuket 01.00 vi landet i Beijing 5 1/2 time senere 07.30 (en time tidsforskjell). Deretter måtte vi stå i kø en stund for å komme oss igjennom visum sjekk. Deretter var det ganske rett frem helt hjem til Yinchuan.

Flott båttur for hele gjengen.

Rebekka er noe for seg selv. Her poserer hun ved "slottet" hun lagde i sanden.

Ut å reise i morgen

Da er koffertene halvveis pakket. Senger er redd opp til de som skal sove i gjesteleiligheten fra Fredag av. Vi skal skifte på senger til de fem som kanskje skal sove her. Hushjelpa snufser litt, men tar oppvasken og skal rundvaske etter at vi har reist i morgen. Tobias sover på sofaen og det burde Steinar gjøre også, da han hadde 40 i feber i går kveld.

En dag igjen!

Vi har det i grunnen ganske bra. Vi har mange muligheter og blir daglig velsignet på ulike måter, men det er vanskelig å se det mens stresset står på. Heldigvis har jeg bare et par punkter på "må gjøre" lista mi før jeg kan slappe av med Rebekka litt i ettermiddag. Hun ville gjerne ha litt Mamma tid, men med først en sår hals og så en syk mann, så har det ikke blitt så mye Rebekka og Mamma tid.

Barna gleder seg til tur, og det gjør egentlig vi voksne også, så lenge vi er friske.

Tirsdag igjen

Vi gleder oss til sol, varme og Thailand. Vi fikk et pizzabud på døra her om dagen og han påpekte at naboene også hadde bestilt. "Ja, vi gleder oss alle til vi skal på ferie, og da blir man litt lei av å lage mat", sier jeg. "Å, når skal dere på ferie". Ehh.. om to uker..

Mariannes kule vintersko.

Ja ja, vi får smøre oss med tålmodighet, som min Far Hans vil si. Det er jo nå bare litt over en uke til vi forlater byen vår. I dag så jeg en boks med fiskeboller i skapet, så da er i alle fall en middag reddet.

Mariannes søster er mye bedre nå. Hun spiser og får sitte oppe en gang i blant. Det er vi veldig glade for. Det er også kjekt å føle optimismen hun sprer, det er fort gjort å bli motløs når man ser sine begrensinger, men Kristine har vært (og er) flink til å se hva hun tross alt kan.

Nå har min gode venninne flyttet fra byen, etter syv års ekteskap skal hun endelig få bo på permanent basis sammen med sin ektemann.

Radikal omveltning får en si..

Vi begynte dette året fulle av optimisme (slik vi i grunnen bruker å gjøre). I fjor hadde Steinar et vondt utslett som 1. nyttårsdag gjorde oss bekymret for om han kanskje hadde leukemi, eller alvorlig organsvikt, heldigvis var det "bare" et utslett som biprodukt av en virusinfeksjon og Steinar kunne gå igjen etter en måneds tid.

Fredfult på isen.

Dette året fikk vi sent 3. januar beskjed om at Mariannes storesøster hadde symptomer som kunne tyde på hjerteinfarkt. Det viste seg dessverre å være mye verre. Da hun ankom rikshospitalet kollapset blodåren som gikk inn til hjertet, og hun ble hasteoperert. Bare en Gudfeldighet gjorde at hun overlevde. Hjertet pumper fremdeles ikke av egen maskin, men hun puster selv og er sakte men sikkert på bedringens vei (ser det ut som).

1. nyttårsdag var jeg i bryllup. Mitt første Kina-bryllup. Det var nok litt atypisk men det går bra.

Brudgommen syklet bruden opp midtgangen til sangen "I want to ride my bicycle"

 Etter det tok vi oss en tur på skøytebanen, Rebekka lærte å skøyte ganske fort. Tobias tok "latis" versjonen og slappet av i en gynge-elefant. Vi repeterte suksessen dagen etter, og da fikk Pappa'n være med.

Hun ble veldig modig dagen etter, da hadde vi med hjelm og beskyttelse
(jeg ante ikke at de leide ut skøyter!)

Veldig fornøyd liten luring.

4. Januar var det bursdag, men det var ikke så stas, når man sitter å venter på å høre nytt fra Norge, men det ble pakker og kake.

Jule(s)t(r)ida

Nå har jula roa seg, alle Amerikanerne pakker opp jula og de har sluttet å si "Merry Christmas" når vi treffes. Litt trist i grunnen for oss som føler at jula nettopp har begynt. Vi har fortsatt julekaker på bordet, røde duker og julesanger. Vi får se om vi ikke får til mer jul for alle, men det spørs.

Snacks til jula.

Jula begynte på lille julaften da vi feiret bursdagen til Tobias. Vi hadde mange barn her, pynta noen kaker og gikk rundt juletreet. I år var leking/spising/figur laging med marsipan det artigste.

Juletregang.

På julaften hadde vi besøk i to runder, noen barn og mødre på formiddagen og noen venner til middag. Da hadde vi lammelår, kjøttkaker, kålrot, rotmos, poteter og gresskar, saus og andre gode saker.. Mer enn nok til 1. dagen da vi igjen fikk besøk til lunsj tider.

Pappa og Tobias med Lille trille spillet.

Barna fikk åpnet pakker 1. dagen og Tobias og Rebekka var veldig glade og takknemlige for alle gavene. Artigste gave var vel matchende kjoler til meg og Rebekka...

Nydelige kjoler til mor og datter.

Nå er jula straks her

I dag har jeg vært å henta den siste pakken på postkontoret. Det viste seg at den har vært der siden den 9. desember, man måtte bare virkelig etterlyse den. De fant den da, men den var litt bulkete og litt våt:(

Posten er flott... De hadde teipet den sammen i Beijing.

Da vi åpnet pakken så alt helt ut, så det var strålende. Vi synes dere er så flinke til å utfylle hverandre med pakkene. Noen fokuserer på dessert og noen på middag. Vi er strålende fornøyde.
Vi pleier å pynte treet før Tobias sin bursdag, så fredagen før 4. søndag i advent ble treet vårt endelig pyntet, nå hadde jo Tobias og Rebekka ventet og ventet siden 1. desember da "alle andre" satte opp sine trær.

Tobias henger litt selvlaget pynt på treet.

Rebekka og Mamma hang det meste av pynten.

Og ja den store tingen som har skjedd denne uken er jo Tobias sin 4-årsdag. Han hoppet opp og ned og sa: "today is my birthday, I'm 4".

Han fikk lego og klær. Store gutten vår!

God, men travel førjulstid

Sist onsdag var det bake og steike dag. Akkurat da jeg var ferdig med den siste kjøttkaka, røyk skaftet på steikepanna, så nå har vi ingen steikepanne (må komme meg i butikken en dag). Jeg hadde heldigvis også laget middagen klar til dagen etter, for det ville jeg ikke hatt tid til hvis jeg ikke allerede hadde gjort det.

Lucia boller.. Ikke helt Lussekatter, men kanskje mer meningsfulle?

På torsdagen hadde vi middagsgjester, og torsdager er vanligvis fulle for meg, men når barnevakten hadde vrikka foten, så hun ikke kan gå på seks uker ble det brått litt værre, heldigvis har Steinar en fleksibel jobb. Jeg gikk dessverre glipp av Rebekkas "åpne dag"- i barnehagen.

Tobias sin klasse.

Et lekerom som kanskje ikke hører hjemme i en barnehage?

Et lekerom som vi forstår.

I 2. etg i barnehagen har de ulike mat poster, tror en er fast food...

Fredag var det første gang Tobias sin klasse hadde "åpen dag", så da fikk jeg være med å se på det. Vi hadde et møte på ettermiddagen og på kvelden reiste vi til landsbyen til vår tidligere hushjelp.

Jeg har savnet denne gjengen!

Noen prøver seg på IQ leker under julefesten.

Lørdag var det julefest. På vei hjem snødde det, og snøen lå fortsatt på søndag, så da var vi ute å lekte i noen timer. På morgenen hadde vi selvfølgelig gått Lucia til naboene.

Snøen var ikke så kram, men en liten snømann hadde vi tålmodighet til.

Rebekka ville ha sparkesykkel i snøen! Jeg vil gjøre min egen ting.

Snø nok til en tunnel.

Mandag var igjen supertravel for Marianne, med Lucia i barnehagen, skypemøte, møte sammen med de "utenlandske ekspertene" i byen, og så julebord med Steinar sin jobb.

Rebekka sin klasse klar for å gå inn.

De to klassene sitter for å høre litt av historien til Lucia, og hvorfor vi markerer denne dagen.

På møte, jeg satt helt foran, til og med foran de som fikk pris, ved siden av han ene da. 

Julebord.

Tirsdagen ble brukt til litt avslapping, julegavelaging med circletime barna (julekort med glitter og lim ble også laget.. Det ble litt rot!). Det ene barnet har nettop lært seg å klippe, så han ville bare sitte å klippe, men han var jo opptatt med det i 45 minutter, så det var i grunnen supert. På kvelden var det bursdagfest for ei god venninne, så da gikk vi ut å spise.

Ute for å spise! 

Nå nærmer det seg jul.

Ohoi det nærmer seg jul. Man rekker så vidt å blunke før det er 8. desember. Vi skypet med Mormor og Morfar på søndag og de spurte om vi hadde tent det 2. lyset, og det hadde vi helt glemt... I går hadde jeg besøk av litt barn for å prøve-bake litt julekaker. 

Flinke barn som hjelper til med pynting.

 I løpet av adventstiden har vi litt baketid, vi prøver også å ha en del gjester, så denne uken begynner julerushet. Vi skal ha besøk på torsdag, fredag skal vi på besøk, helga er det en eller to juleselskap, mandag kveld er det julebord med jobben til Steinar, tirsdag skal jeg ut med ei venninne på kvelden..

To gode søsken.

 Inne i alt det som skjer skal det jo også bakes og lages diverse juleretter. På mandag skal vi få ha Lucia i barnehagen. Rebekka sin klasse skal kle seg opp i hvitt, så skal vi på besøk til Tobias sin klasse. Jeg skal bake rundt 80 boller til de to klassene.

Selvlaget julekrans (skal snurre glitter rundt snart..)

 Rebekka og Tobias trives godt i barnehagen de fleste dagene. Tobias har få uhell i løpet av dagen, men noen ganger går det galt på ettermiddag/kveld.

Gode venner er jammen meg godt å ha. 

Advent

Adventstiden er en av mine favoritt tider i året. Ikke bare får man pynte med lilla, men det er også en tid hvor man venter, forbereder seg til festen. Jeg liker å tenke på hva vi egentlig venter på, ikke bare julefesten, men festen som kommer etter dette livet. Vi har satt en ledestjerne i vinduet for å minne oss om lyset som leder oss.

Nostalgi...

Ikke en gang alle lysene på bordene kan vi tenne med en gang, for det er ikke fest, ikke enda, men vi nærmer oss. Barna åpner pakker, en liten for hver dag. Den forventningen når det blir færre og færre pakker, vi nærmer oss fest.

Pyntet bord og et tre på vei.

Samtidig kan vi høre historier, lære mer om festen vi har i vente. Hvorfor feirer vi denne Kongen verden over? Hvorfor var det så viktig at han kom?

Hvor glad kan man bli for en Queen Elsa truse?