Det går mot høst

De siste dagene har vi virkelig hatt et temperaturfall og nå føles det helt naturlig/deilig å ta på seg bukse og genser når man skal ut. Det er jo bare en 20-22 grader ute:) Norge kan bli hardt!

Rebekka trives best opp ned.

Vi har hatt noen travle dager i helga spesielt, der vi møtte med venner for å diskutere noen saker. Heldigvis var barnevakten vår fleksibel og kunne ta seg av de to søte jentene slik at vi voksne kunne diskutere i fred. Marianne var i gamlebyen sammen med ei venninne sist uke, hun hadde ikke fått en omvisning der enda, så det var på tide. De har så masse ting der, så vi måtte handle litt. Rebekka fikk en veske og noen klistremerker, det var veldig stas, så nå må veska være med ut hver gang, for den kan fylles med leker og andre viktigheter man må ha med.

Mamma handla klistremerker og spenner.

Marianne har hatt noen interessante samtaler med sin privatlærer de siste dagene. Læreren er generelt lite interessert i religion, politikk, historie og slike ting. Hun liker å shoppe og å spise. Noen ganger får vi allikevel snakket om temaer som er litt dypere, det er veldig interessant å få et innblikk i en ung kinesers verdensbilde. Det er så veldig forskjellig fra mitt. Jeg har også lest en debatt på et norsk nettfora ang Kina og jeg må si, kunnskapen andre veien er ganske lav den også. Det er generelt mye fordommer og feil-innlært kunnskap ute å går. Jeg tror jammen meg vi har lært litt kultur og toleranse i løpet av det året vi har hatt her også.

Rebekka pynta Mamma også.

Steinar fikk også en telefon fra en kineser han traff på en restaurant i forrige uke. Dessverre var han for opptatt til å treffes akkurat da, men det er kjekt å prøve å få venner og bekjentskaper.

Er det noen som leker med min leke?

Rebekka begynner å bli flinkere med ord. Hun gjentar lyder mye, mest tulle lyder, men også "Hallo" (som er det navlen sier når den snakker). Hun løftet genseren, pekte på navlen og sa "mvle" (eller no) i går, så hun klarer å huske uoppfordret også. Nå kommer hun seg opp i sofaen selv og opp på sofa ryggen, det er ganske skummelt, men hun er stort sett flink til å passe seg.

En rolig og vanlig uke

Det er deilig å ha hverdag, deilig å ha normale dager. Steinar har nå studert i litt over en uke (eget initiativ), vi skal ikke tilbake til skolen denne mnd, siden vi skal til Norge i oktober syntes vi det ble litt mye å betale semesteravgift for. Marianne har møtt sin privatlærer og i dag har hun hatt to timer med undervisning (ok så snakket vi i en time om løst og fast, men det var hele tiden på kinesisk da!!).

Rebekka er tilbake i rutine med barnevakt, og har litt tid uten mamma og pappa, noe som sikkert bare er bra for oss alle tre. Selv om vi har begynt å studere litt har vi fremdeles masse familie tid noe som er veldig koselig. På lørdag måtte vi teste ut litt finger og fotavtrykk sammen med naboene. Det var veldig gøy og veldig grisete. Heldigvis var vi på badet til naboen, og heldigvis hadde vi ryddet badet tomt for det meste. 

Tabben var å gjøre begge hendene blå.

Det ferdige kunstverket.

Rebekka har begynt å bli lang, eller hun får i alle fall tak i det meste, som nå når hun har forsynt seg selv med kjeks fra kjøkkenbordet. Det er virkelig full fart på begge de to små Hole barna her. Gutten i magen sparker til alle døgnets tider, noe som er kjekt og til tider slitsomt.

To små jenter som trenger en vask.

Regn!

Da har vi vært litt over et år i Kina og det er ganske så fint å være her. Rebekka finner stadig på nye sprell. Denne uken har det vært litt dårlig vær, dvs yr eller duskeregn. Marianne var på besøk hos noen venner som kommer fra mer sydligere strøk, de mente at nå var sommeren over. Mens de innså at for oss var det vel fremdeles sommer. 20 + og duskeregn, ja det er fortsatt sommer:)

Rebekka fikk blomsterkrans og måtte posere litt:)

 Rebekka sine venner ute er litt eldre enn henne. De protesterer ofte hvis Rebekka tar lekene deres, noe som jo er naturlig, men hvis de er ferdig lekt, så hender det at Rebekka får prøve. Her har Rebekka fått lov å prøve badminton rekkerten, som er flott til poseringsredskap og til å vifte med.

Oh jeah, jeg kler denne sporten!

 Det er over 20 grader ute, bodyen er i ull, allikevel fikk jeg kjeft som hadde tatt på datteren min så lite klær. Jeg bare takket for deres omtanke og sa at jeg trodde Rebekka hadde det greit.

Sjekk den stilen:)

 Rebekka har fått en ny lidenskap og det er å se på seg selv i album eller video på datan. Da blir hun veldig konsentrert og veldig lykkelig. Hun blir også tilsvarende sint hvis vi slår av videoene.

Denne uka har vi til og med hatt regn! Vi var på et kjøpesenter og spiste middag. Dette er det nye og fancy kjøpesenteret som til og med har en Zara butikk!! Da vi var ganske så ferdig med middagen hørte vi at det begynte å øse ned, ordentlig sommer regn. Etter et par minutter endra lyden seg litt, og her ser du hvorfor:

Vannet flommet over gulvet, så vi pakket sammen og kom oss ut. Det var bare så vidt vi ikke ble våte på beina. Kjøpesenteret er ca et kvarter i taxi fra leiligheten vår, så vi "bestilte" taxi for å komme oss hjem dvs. vi ringte en sjåfør vi kjente og fikk han til å hente oss. Da vi sprang til Taxien ble vi våte på beina, men heldigvis ikke så mye mer. Vi var sammen med noen som ikke er vant til styrt-regn og de fikk litt flash-back til da de var på bryllupsreise under tsunamien i Indonesia (2004).

En litt trist start på uka

Denne uka startet søndag morgen med at Kristine måtte reise hjem til Norge igjen. Dessverre ble flyet hennes fra Yinchuan forsinket med en halvtime (det har aldri skjedd oss!!) og så var bagasjen litt treg med å komme, så hun mistet neste fly som skulle tatt henne til Europa og så videre hjem. Heldigvis ble bytte av billett gratis og flyplassen i Beijing er litt mer spennende enn den her i Yinchuan så jeg tror hun hadde det greit.

Jeg er ganske kul med caps!

På søndag kveld merket jeg at jeg begynte for alvor å få vondt i halsen og sov nesten ikke natt til mandag, men vi klarte allikevel å forsove oss og rakk så vidt ut for å si hade til våre to beste venner her som nå har reist hjem for å få sønnen sin i november:) Veldig kjekt, men samtidig trist. Det er noe annet å si hade til gode venner her i utlandet. Hjemme vet vi hva vi har og at vi kommer til å treffe folk igjen. Når vi sier hade her så sier vi hade til de som hjelper oss igjennom hverdagen, som gjør hver dag litt lettere å møte spesielt når man har kultursjokk. I tillegg kan man aldri være helt sikker på at de kommer tilbake igjen. Mye kan skje på et halvt år, de skal få barn og selvfølgelig savner de hjemlandet. Men som oss gleder de seg over å være her og har ikke lyst til å reise hjem enda, så jeg regner med at vi treffes igjen i februar.

Våre gode venner med oss på muren, visst nok på det verste turist stedet, men vi syntes ikke det var så ille.

Uka har derimot vært ganske så bra, vi har fått vist Kristine litt av hva byen vår har å by på. Vi skulle gjerne ha vist henne mer, men tiden ble for knapp og det er grenser for hvor mye man kan stresse rundt i varmen. Vi fikk prøve kameler, og Kristine fikk også se en del rariteter som for oss har blitt ganske så vanlig. Det er rart hvordan man vender seg til ting. Kristine spurte flere ganger: Er det vanlig med... Hvorpå vi svarte: Å ja, det er ikke vanlig i Norge det nei:) Ganske arti. Vi merker også at kinesiske fraser har sneket seg inn i språket, der vi før hadde engelske fraser, eller der det bare er lettere å si, eller mer dekkende på kinesisk: "take away" - dai zuo, stress/pes/"trøbbel" e.l. - mafan, virkelig/seriøst - Zhen de osv.

Skal du ha en høne?

Kristine tar bildet, så hun har ikke dokumentert seg selv på kamelryggen.

Rebekka er skjønn som alltid, hun begynner imidlertid å få en veldig trass. Hvis jeg sier nei, blir det skriking, klyping og noen ganger biting. Kinesere liker ikke barnegråt, og gir veeeeeldig fort etter når et barn gråter. Det synes ikke vi er en god løsning så vi prøver å være strenge og konsekvente. Å leke med søpla er ikke lov, har mamma sagt nei, så er det nei. Vi kan ikke kaste mat og drikke på gulvet osv. Men hun er jo bare så sjarmerende også da, og flink. Hun hoppet for første gang i går, og ble litt sjokkert og veldig stolt. Det kan nok ta litt tid før hun letter med to bein igjen, men det var gøy at hun klarte det da!

Hos fotograf i Kina, de hadde en del klær og rekvisitter de ville teste:)

Hei igjen

Nå har vi kommet tilbake fra en flott tur til Beijing. Siden vi møtte Kristine etterhvert måtte det litt mer sightseeing til denne gangen. Den lille familien Hole kom til Beijing på søndagen, mens Kristine skulle komme på tirsdagen. Mandagen skulle vi til den Mongolske ambassaden for å få oss visum, vi tenkte nemlig å svippe innom der på vei til Norge i sept/okt. Det var en ganske lang kø når vi kom i 9 tiden og vi fant ut at vi måtte ha passbilder, så da gikk vi på kafé og så spurte vi oss rundt etter et sted å ta passbilder (ja vi måtte spørre på kinesisk). Vi fant et sted og gikk tilbake til ambassaden, det hadde nå gått et par timer og vi kunne registrere at køen ikke var nevneverdig kortere, så smarte som vi var dro vi der i fra, siden det var 1/2 time til ambassaden stengte.

Det var varmt, så litt is måtte til.

Rebekka går på muren.

Tirsdagen hentet vi Kristine (ambassaden åpnet ikke før 14). Jentene dro til Tempel of heaven, mens Steinar dro til ambassaden for å stå i kø. Han kom dit i 12 tiden og var fortsatt langt unna da ambassaden stengte.

Alle ville ta bilde med Rebekka, legg merke til hår-bøylen til den kinesiske jenta.

Dagen etter skulle jeg på sykehuset på 19 ukers ultralyd, Steinar måtte dra til ambassaden å stå i kø. Den åpnet 8.30 og han kom en god time før åpningstid. Han kunne fortelle at køen var slik at han kunne rekke det, men at han ikke ville rekke ultralyden. Så da prøvde jeg og Kristine å reise dit. Vi fikk ikke napp hos noen taxier (tipper de var lei utlendinger som ikke kan forklare hvor de skal) så vi tok en liten "tre-hjuls-sykkel", kort fortalt, det gjør vi aldri igjen. Vi holdt litt kontakt med Steinar og når det var 1/2 time til de stengte var det ca 10 personer foran i køen, med den hastigheten køen hadde bevegd seg kunne dette gå, men da klokka slo 11.30 var Steinar først i køen og dermed først til å bli avvist. Siden vi først og fremst var i Beijing for å treffe Kristine å bruke tid med henne fant vi ut at vi sparer ambassaden til senere:) Ultralyden gikk greit, og alt står bra til med den lille pjokken som fortsatt ventes rundt juletider:)

På vei i en "tre hjuls sykkel".

Torsdagen dro vi til sommerpalasset, det var fult av folk og veldig nydelig. Vi fikk trengt oss igjennom folkemengden og fikk sett litt. Folkemengden fikk jo Rebekka å se på, så vi følte de fikk valuta for pengene.

Sommerpalasset.

Fredagen var "mur" dag. Rebekka var flink til å gå på muren. Vi dro til Mu tian yu, der tar man "stolheis" opp til muren og så får man "ake" ned igjen, det var veldig greit. Det var også mange selgere der, så da fikk vi gjort unna litt shopping.

Sprek gjeng på tur.

Her aker vi ned fra muren.

Lørdagen prøvde vi oss på den forbudte by, vi var litt skeptiske til om det kom til å være for mange folk, og det syntes vi også det var, så da gikk vi opp i parken bak den forbudte by Jing shan park. Der kunne i alle fall Kristine få en opplevelse av hvor stor byen er, hun fikk også med seg litt kinesisk arkitektur på veien.

Fult forran Maos mausoleum.

Utsikt over den forbudte by.

Søndagen fikk Rebekka bestemme og turen gikk til dyrehagen. Det mest interessante var to hunder i et bur, men de voksne likte pandaene også!

Rebekka ser på pandaen.

Kveldene gikk stort sett med til å spise mat litt vestlig for vår del og litt kinesisk for Kristines del. Ellers brukte vi litt tid på kafeer som det er litt lengre i mellom her i Yinchuan. Nå har Kristine kommet hit hjem til oss, og vi skal prøve å gjøre litt turist ting, men også vise henne hva vi vanligvis gjør her i byen vår. Vi hadde også tid til litt shopping:

En liten hilsen før blogg dagen

Vi er nå tilbake i Yinchuan etter litt over en uke i Beijing. Vi tok med en datamaskin, men vi ble visst for travle til å skrive noe. Jeg skal blogge i morgen altså, men vil bare si at vi ikke har glemt bursdagsbarnene som har vært den forrige uken, selv om vi ikke har sendt noen melding.

Ja og så skal Rebekka bli storesøster til en liten bror:)

Hva skal man si

Fredag sent på kvelden fikk vi en melding fra en kamerat om at det var gått av en bombe i Norges hovedstad. Vi lå allerede i senga etter en lang dag. Mens Marianne sluknet sjekka Steinar Internett på mobilen for å få med seg hva det dreide seg om. Da fikk han med seg at 7 var drept i regjeringskvartalet og 10 var drept på Utøya.

Vi må også vie Rebekka litt tid og oppmerksomhet, selv om nyhetene tar mye plass.

Da vi våknet lørdag morgen slo vi på datamaskinene og begynte informasjons-sankingen. Da NRK viste pressekonferansen med beskjeden om at det var 80 drepte og vi begynte å lese vitneutsagnene, ble helgen en ganske annen enn vi hadde tenkt. Vi ble sittende inne for det meste og leste det vi kom over av nyheter.

Det er ufattelig trist og det er vanskelig å være så langt unna når vi så gjerne skulle vært der for å snakke med andre som også kjenner en nærhet, men allikevel distanse til det som har skjedd. Det er rart å vite at vi ganske sikkert kjenner noen som har hatt venner eller familie på Utøya. Mange tanker går til overlevende og familier som er berørt. Vi skulle gjerne vært med på rosetog og hatt flere muligheter til å snakke med folk hjemme. Men nå er vi her og hverdagen går forsåvidt videre.

Denne uka har vi vært å hilst på Rebekka sin venninne som er på ferie en times kjøring nordover.

Vi gleder oss stort over alt Rebekka får til. I går da hun var ute med barnepika, var det en gutt som snudde seg og var på vei bort fra Rebekka, da tok hun tak i skuldra hans og sa "guo lai" - kom tilbake. Veldig søtt. Hun har også begynt å trene på å hoppe. Dvs hun huker seg ned og reiser seg i full fart med et forventningsfullt uttrykk i ansiktet, men hun har ikke letta enda.

Da har jeg kommet til nr 50

Oi oi oi. Innlegg nr 50. Siden jeg blogger jevnt og trutt vil det tyde på at vi er ganske nøyaktig to uker unna et helt år på reise:) Siden vi reiste da Rebekka var 3,5 mnd og hun er 15 mnd i dag så stemmer det ganske så bra.

Rebekka hos fotograf i egne klær.

Ivrige tilskuere og bråkmakere:)

Da jeg var 15 mnd tok Mamma meg med til fotograf og tok bilder av meg. Det har vi gjort med Rebekka også, som dere så av bildene av meg og Steinar er ikke fotograf i Kina det samme som fotograf i Norge:) For det første skiller Rebekka seg ganske ut, med de blå øynene ingen Kinesere klarer å motstå. I tilegg har hun hvit hud, det var jo også ganske uvant for dem. Så vi måtte ha minst tre jenter som sloss om Rebekkas oppmerksomhet, pluss en fotograf og meg og Steinar inne i studioet. Rebekka ble fort trøtt og forvirret. De skulle også prøve på henne en 10 forskjellige klesplagg.

Rebekka i klær som ble valgt ut til henne:)

Det ble litt nok, og da måtte vi ha litt pause.

Vi måtte også dele opp fotograferingen i to dager, for de hadde ikke tradisjonelle klær som passet Rebekka, så da måtte vi komme tilbake senere. Da vi kom tilbake noen dager senere hadde de kjøpt inn en ca 5 ekstra klesplagg de ville prøve på Rebekka. Etter at hun hadde prøvd to sa jeg at de kunne velge et til, men da var det nok. Så da ble det slik. Vi fikk en del artige bilder da.

Rebekka hjemme etter en formiddagslur, det er litt varmt når hun sover.

Det kommer sikkert bilder fra når fotografen tok bilder etterhvert. Da vi skulle velge album bilder, så ble Rebekka passet litt på av noen damer i butikken, veldig greit. Det var også en hund i butikken, hunder er veldig spennende. Rebekka fikk klappe den litt, men da hun som en normal 15 mnd gammel jente ikke har helt finmotorikk ble det litt voldsomt for damene, som gjemte unna hunden. Rebekka fikk ikke se på den engang:( Da jeg fikk Rebekka tilbake etter en stund pekte en av damene på armen hennes. Der hadde hun tegnet en klokke med kulepenn. Hvordan reagerer man på sånt? Ja ja, det var jo også en opplevelse:)

Mamma og Rebekka leser bok.

Uansett, når vi er ute med Rebekka må vi regne med kommentarer på det meste, eller bare merkelig oppførsel (i våre øyne). Rebekka har vært litt snufsete de siste dagene, helt normalt når temperaturer svinger, men jeg blir nesten kjeftet på og bedt om å ta henne med på sykehuset slik at hun kan få medisin! Når jeg er litt sen (i deres øyne) til å tørke snørra så kommer de med papir, det er forsåvidt greit. Men når de da tørker Rebekka sin snørr ved å "tappe" den forsiktig under nesa (slik fine damer tørker svette eller tårer) og jeg da ettertørker ved å ta litt tak i nesa å dra, så er ikke det greit, for hun kan jo få sår må vite. Ja ja, det er ikke greit.

Et treningsapparat man kan leke på.

Ferie

Da har vi endelig ferie. Det merkelige er at jeg tror ikke helt vi har kommet i feriemodus enda. Det er noe med et barn og det at du har ferien hjemme som gjør at det blir litt hverdag av det hele allikevel. Man er nødt til å opprettholde rutiner. Klokka seks går vekkerklokka (eller tidligere, vekkerklokke = Rebekka). Klokken 21. er vi ferdige for dagen bokstavelig talt. Heldigvis har vi fortsatt hushjelp/barnepass, så da kan vi ha litt sove/kjæreste tid når Rebekka blir passet, ellers kan vi fikse papirarbeid o.l. vi har blitt på etterskudd med.

Rebekka er flink til å klatre, til foreldrenes glede og frustrasjon.

Se Pappa (Neinaaa) det er båter og vann.

Når helga kommer prøver vi å finne på artige ting for hele familien. Denne helgen dro vi tilbake til parken der Rebekka fikk prøve karusell sist. Denne gangen var det fult av folk som opptrådte i parken, det var veldig kjekt for både oss og Rebekka. Selv om Rebekka i blant blir litt lei av folk, men det går stort sett bra. Opptredener er ofte folk som har øvd på noe i fritiden, og så finner de ut at nå skal de jammen meg vise seg frem (det er i alle fall slik det virker på oss:) ) Men her er et av de bedre innslagene:

Det er greit å sitte i parken å pelle på blader.

Marianne har også vært på "Babyshower" denne uka. Det var veldig kjekt, og også veldig greit at det kun var til ære for de som skal bli mor for første gang. For de fikk ganske mange ting jeg ikke hadde visst hva jeg skulle gjort med. Vi bruker jo ikke så mye våtservietter som amerikanerne og vi vasker heller ikke babyer med såpe, vi kunne jo brukt såpene på oss selv, eller Rebekka etterhvert, men men... Det var kjekt å se hva og hvordan et ekte "babyshower" skal være.

Tre kommende mødre og et kakebord:)

Rebekka med nattabamsen sin.

Feiringer

I går hadde Benjamin halvtårsdag! Jeg husker det spesielt godt siden det er min halvtårsdag også:)
Håkon Angel blir 1 år på torsdag. Gratulerer så mye med dagen! Tenk at det snart er et år siden vi så dere sist. Tiden går fort, men allikevel går den sakte.

Rebekka liker å høre på musikk og å danse..

Vi har siden sist innlegg vært på sykehus i Beijing for å se på babyen i Mariannes mage og for å gi Rebekka noen vaksiner. Rebekka ble syk av vaksinen og vi hadde et litt kjipt siste døgn i Beijing, men Rebekka kvikna til igjen så da er alt bra. Babyen er nå ca 15 uker gammel og er ventet ca 24. desember (Det er korrigert for amerikanske barn, så det er ikke i forhold til Kinesisk standard). Vi gleder oss masse til å bli foreldre igjen, men det er litt skummelt også. Rebekka er ganske bestemt på at mammas fang er hennes, så det blir spennende å se hvordan det går.

Litt syk frøken i Beijing.

Siden vi skal hjem i bryllup i oktober og det kan bli rimelig dyrt å bo på hotell i Beijing å vente på en fødsel, har vi tenkt at vi bare blir i Norge en stund. Så da kommer vi til Norge i begynnelsen av oktober og planen er å reise tilbake hit i februar en gang. Da går Steinar bare glipp av et semester. Jeg får se litt hva jeg gjør når vi kommer tilbake, men jeg tipper det blir privatlærer frem til høsten i alle fall.

Rebekka er sterk, bærer 1,5 kg mel hun selv finner i skapet.

Vi har eksamensdager nå, det er ikke så veldig kjekt, men både Steinar og jeg har en igjen nå, så vi skal da komme oss igjennom det. Derfor er det ikke så mye spennende som skjer akkurat nå, vi leser litt, slapper av litt, leker litt og koser litt.

Rebekka liker også å snakke i telefonen.