Hei igjen

Nå har vi kommet tilbake fra en flott tur til Beijing. Siden vi møtte Kristine etterhvert måtte det litt mer sightseeing til denne gangen. Den lille familien Hole kom til Beijing på søndagen, mens Kristine skulle komme på tirsdagen. Mandagen skulle vi til den Mongolske ambassaden for å få oss visum, vi tenkte nemlig å svippe innom der på vei til Norge i sept/okt. Det var en ganske lang kø når vi kom i 9 tiden og vi fant ut at vi måtte ha passbilder, så da gikk vi på kafé og så spurte vi oss rundt etter et sted å ta passbilder (ja vi måtte spørre på kinesisk). Vi fant et sted og gikk tilbake til ambassaden, det hadde nå gått et par timer og vi kunne registrere at køen ikke var nevneverdig kortere, så smarte som vi var dro vi der i fra, siden det var 1/2 time til ambassaden stengte.

Det var varmt, så litt is måtte til.

Rebekka går på muren.

Tirsdagen hentet vi Kristine (ambassaden åpnet ikke før 14). Jentene dro til Tempel of heaven, mens Steinar dro til ambassaden for å stå i kø. Han kom dit i 12 tiden og var fortsatt langt unna da ambassaden stengte.

Alle ville ta bilde med Rebekka, legg merke til hår-bøylen til den kinesiske jenta.

Dagen etter skulle jeg på sykehuset på 19 ukers ultralyd, Steinar måtte dra til ambassaden å stå i kø. Den åpnet 8.30 og han kom en god time før åpningstid. Han kunne fortelle at køen var slik at han kunne rekke det, men at han ikke ville rekke ultralyden. Så da prøvde jeg og Kristine å reise dit. Vi fikk ikke napp hos noen taxier (tipper de var lei utlendinger som ikke kan forklare hvor de skal) så vi tok en liten "tre-hjuls-sykkel", kort fortalt, det gjør vi aldri igjen. Vi holdt litt kontakt med Steinar og når det var 1/2 time til de stengte var det ca 10 personer foran i køen, med den hastigheten køen hadde bevegd seg kunne dette gå, men da klokka slo 11.30 var Steinar først i køen og dermed først til å bli avvist. Siden vi først og fremst var i Beijing for å treffe Kristine å bruke tid med henne fant vi ut at vi sparer ambassaden til senere:) Ultralyden gikk greit, og alt står bra til med den lille pjokken som fortsatt ventes rundt juletider:)

På vei i en "tre hjuls sykkel".

Torsdagen dro vi til sommerpalasset, det var fult av folk og veldig nydelig. Vi fikk trengt oss igjennom folkemengden og fikk sett litt. Folkemengden fikk jo Rebekka å se på, så vi følte de fikk valuta for pengene.

Sommerpalasset.

Fredagen var "mur" dag. Rebekka var flink til å gå på muren. Vi dro til Mu tian yu, der tar man "stolheis" opp til muren og så får man "ake" ned igjen, det var veldig greit. Det var også mange selgere der, så da fikk vi gjort unna litt shopping.

Sprek gjeng på tur.

Her aker vi ned fra muren.

Lørdagen prøvde vi oss på den forbudte by, vi var litt skeptiske til om det kom til å være for mange folk, og det syntes vi også det var, så da gikk vi opp i parken bak den forbudte by Jing shan park. Der kunne i alle fall Kristine få en opplevelse av hvor stor byen er, hun fikk også med seg litt kinesisk arkitektur på veien.

Fult forran Maos mausoleum.

Utsikt over den forbudte by.

Søndagen fikk Rebekka bestemme og turen gikk til dyrehagen. Det mest interessante var to hunder i et bur, men de voksne likte pandaene også!

Rebekka ser på pandaen.

Kveldene gikk stort sett med til å spise mat litt vestlig for vår del og litt kinesisk for Kristines del. Ellers brukte vi litt tid på kafeer som det er litt lengre i mellom her i Yinchuan. Nå har Kristine kommet hit hjem til oss, og vi skal prøve å gjøre litt turist ting, men også vise henne hva vi vanligvis gjør her i byen vår. Vi hadde også tid til litt shopping:

En liten hilsen før blogg dagen

Vi er nå tilbake i Yinchuan etter litt over en uke i Beijing. Vi tok med en datamaskin, men vi ble visst for travle til å skrive noe. Jeg skal blogge i morgen altså, men vil bare si at vi ikke har glemt bursdagsbarnene som har vært den forrige uken, selv om vi ikke har sendt noen melding.

Ja og så skal Rebekka bli storesøster til en liten bror:)

Hva skal man si

Fredag sent på kvelden fikk vi en melding fra en kamerat om at det var gått av en bombe i Norges hovedstad. Vi lå allerede i senga etter en lang dag. Mens Marianne sluknet sjekka Steinar Internett på mobilen for å få med seg hva det dreide seg om. Da fikk han med seg at 7 var drept i regjeringskvartalet og 10 var drept på Utøya.

Vi må også vie Rebekka litt tid og oppmerksomhet, selv om nyhetene tar mye plass.

Da vi våknet lørdag morgen slo vi på datamaskinene og begynte informasjons-sankingen. Da NRK viste pressekonferansen med beskjeden om at det var 80 drepte og vi begynte å lese vitneutsagnene, ble helgen en ganske annen enn vi hadde tenkt. Vi ble sittende inne for det meste og leste det vi kom over av nyheter.

Det er ufattelig trist og det er vanskelig å være så langt unna når vi så gjerne skulle vært der for å snakke med andre som også kjenner en nærhet, men allikevel distanse til det som har skjedd. Det er rart å vite at vi ganske sikkert kjenner noen som har hatt venner eller familie på Utøya. Mange tanker går til overlevende og familier som er berørt. Vi skulle gjerne vært med på rosetog og hatt flere muligheter til å snakke med folk hjemme. Men nå er vi her og hverdagen går forsåvidt videre.

Denne uka har vi vært å hilst på Rebekka sin venninne som er på ferie en times kjøring nordover.

Vi gleder oss stort over alt Rebekka får til. I går da hun var ute med barnepika, var det en gutt som snudde seg og var på vei bort fra Rebekka, da tok hun tak i skuldra hans og sa "guo lai" - kom tilbake. Veldig søtt. Hun har også begynt å trene på å hoppe. Dvs hun huker seg ned og reiser seg i full fart med et forventningsfullt uttrykk i ansiktet, men hun har ikke letta enda.

Da har jeg kommet til nr 50

Oi oi oi. Innlegg nr 50. Siden jeg blogger jevnt og trutt vil det tyde på at vi er ganske nøyaktig to uker unna et helt år på reise:) Siden vi reiste da Rebekka var 3,5 mnd og hun er 15 mnd i dag så stemmer det ganske så bra.

Rebekka hos fotograf i egne klær.

Ivrige tilskuere og bråkmakere:)

Da jeg var 15 mnd tok Mamma meg med til fotograf og tok bilder av meg. Det har vi gjort med Rebekka også, som dere så av bildene av meg og Steinar er ikke fotograf i Kina det samme som fotograf i Norge:) For det første skiller Rebekka seg ganske ut, med de blå øynene ingen Kinesere klarer å motstå. I tilegg har hun hvit hud, det var jo også ganske uvant for dem. Så vi måtte ha minst tre jenter som sloss om Rebekkas oppmerksomhet, pluss en fotograf og meg og Steinar inne i studioet. Rebekka ble fort trøtt og forvirret. De skulle også prøve på henne en 10 forskjellige klesplagg.

Rebekka i klær som ble valgt ut til henne:)

Det ble litt nok, og da måtte vi ha litt pause.

Vi måtte også dele opp fotograferingen i to dager, for de hadde ikke tradisjonelle klær som passet Rebekka, så da måtte vi komme tilbake senere. Da vi kom tilbake noen dager senere hadde de kjøpt inn en ca 5 ekstra klesplagg de ville prøve på Rebekka. Etter at hun hadde prøvd to sa jeg at de kunne velge et til, men da var det nok. Så da ble det slik. Vi fikk en del artige bilder da.

Rebekka hjemme etter en formiddagslur, det er litt varmt når hun sover.

Det kommer sikkert bilder fra når fotografen tok bilder etterhvert. Da vi skulle velge album bilder, så ble Rebekka passet litt på av noen damer i butikken, veldig greit. Det var også en hund i butikken, hunder er veldig spennende. Rebekka fikk klappe den litt, men da hun som en normal 15 mnd gammel jente ikke har helt finmotorikk ble det litt voldsomt for damene, som gjemte unna hunden. Rebekka fikk ikke se på den engang:( Da jeg fikk Rebekka tilbake etter en stund pekte en av damene på armen hennes. Der hadde hun tegnet en klokke med kulepenn. Hvordan reagerer man på sånt? Ja ja, det var jo også en opplevelse:)

Mamma og Rebekka leser bok.

Uansett, når vi er ute med Rebekka må vi regne med kommentarer på det meste, eller bare merkelig oppførsel (i våre øyne). Rebekka har vært litt snufsete de siste dagene, helt normalt når temperaturer svinger, men jeg blir nesten kjeftet på og bedt om å ta henne med på sykehuset slik at hun kan få medisin! Når jeg er litt sen (i deres øyne) til å tørke snørra så kommer de med papir, det er forsåvidt greit. Men når de da tørker Rebekka sin snørr ved å "tappe" den forsiktig under nesa (slik fine damer tørker svette eller tårer) og jeg da ettertørker ved å ta litt tak i nesa å dra, så er ikke det greit, for hun kan jo få sår må vite. Ja ja, det er ikke greit.

Et treningsapparat man kan leke på.

Ferie

Da har vi endelig ferie. Det merkelige er at jeg tror ikke helt vi har kommet i feriemodus enda. Det er noe med et barn og det at du har ferien hjemme som gjør at det blir litt hverdag av det hele allikevel. Man er nødt til å opprettholde rutiner. Klokka seks går vekkerklokka (eller tidligere, vekkerklokke = Rebekka). Klokken 21. er vi ferdige for dagen bokstavelig talt. Heldigvis har vi fortsatt hushjelp/barnepass, så da kan vi ha litt sove/kjæreste tid når Rebekka blir passet, ellers kan vi fikse papirarbeid o.l. vi har blitt på etterskudd med.

Rebekka er flink til å klatre, til foreldrenes glede og frustrasjon.

Se Pappa (Neinaaa) det er båter og vann.

Når helga kommer prøver vi å finne på artige ting for hele familien. Denne helgen dro vi tilbake til parken der Rebekka fikk prøve karusell sist. Denne gangen var det fult av folk som opptrådte i parken, det var veldig kjekt for både oss og Rebekka. Selv om Rebekka i blant blir litt lei av folk, men det går stort sett bra. Opptredener er ofte folk som har øvd på noe i fritiden, og så finner de ut at nå skal de jammen meg vise seg frem (det er i alle fall slik det virker på oss:) ) Men her er et av de bedre innslagene:

Det er greit å sitte i parken å pelle på blader.

Marianne har også vært på "Babyshower" denne uka. Det var veldig kjekt, og også veldig greit at det kun var til ære for de som skal bli mor for første gang. For de fikk ganske mange ting jeg ikke hadde visst hva jeg skulle gjort med. Vi bruker jo ikke så mye våtservietter som amerikanerne og vi vasker heller ikke babyer med såpe, vi kunne jo brukt såpene på oss selv, eller Rebekka etterhvert, men men... Det var kjekt å se hva og hvordan et ekte "babyshower" skal være.

Tre kommende mødre og et kakebord:)

Rebekka med nattabamsen sin.

Feiringer

I går hadde Benjamin halvtårsdag! Jeg husker det spesielt godt siden det er min halvtårsdag også:)
Håkon Angel blir 1 år på torsdag. Gratulerer så mye med dagen! Tenk at det snart er et år siden vi så dere sist. Tiden går fort, men allikevel går den sakte.

Rebekka liker å høre på musikk og å danse..

Vi har siden sist innlegg vært på sykehus i Beijing for å se på babyen i Mariannes mage og for å gi Rebekka noen vaksiner. Rebekka ble syk av vaksinen og vi hadde et litt kjipt siste døgn i Beijing, men Rebekka kvikna til igjen så da er alt bra. Babyen er nå ca 15 uker gammel og er ventet ca 24. desember (Det er korrigert for amerikanske barn, så det er ikke i forhold til Kinesisk standard). Vi gleder oss masse til å bli foreldre igjen, men det er litt skummelt også. Rebekka er ganske bestemt på at mammas fang er hennes, så det blir spennende å se hvordan det går.

Litt syk frøken i Beijing.

Siden vi skal hjem i bryllup i oktober og det kan bli rimelig dyrt å bo på hotell i Beijing å vente på en fødsel, har vi tenkt at vi bare blir i Norge en stund. Så da kommer vi til Norge i begynnelsen av oktober og planen er å reise tilbake hit i februar en gang. Da går Steinar bare glipp av et semester. Jeg får se litt hva jeg gjør når vi kommer tilbake, men jeg tipper det blir privatlærer frem til høsten i alle fall.

Rebekka er sterk, bærer 1,5 kg mel hun selv finner i skapet.

Vi har eksamensdager nå, det er ikke så veldig kjekt, men både Steinar og jeg har en igjen nå, så vi skal da komme oss igjennom det. Derfor er det ikke så mye spennende som skjer akkurat nå, vi leser litt, slapper av litt, leker litt og koser litt.

Rebekka liker også å snakke i telefonen.

Da er vi i Beijing igjen

Rebekka og pappa på muren, Rebekka sov nesten hele veien opp.

Vi har begynt på en liten før-eksamen ferie:) Det er veldig deilig, vi trengte litt pusterom fra studiene, og hva passer vel bedre da enn å dra til storbyen hvor mange snakker engelsk og ingen forventer at du forstår kinesisken deres. Enda bedre er det når vi faktisk da merker at vi forstår kinesisken:)

Fisker og vann over alt.

Uka som har vært har vært innholdsrik, vi fikk overnattingsgjester på tirsdag (arrangert av ei annen venninne, som så skulle overta besøket og leiligheten vår da vi dro på onsdag). På onsdag dro vi til Henan for å besøke Hanne, en annen nordmann i Kina, som vi tilfeldigvis har blitt litt kjent med. I Henan fikk vi med oss litt rusleturer i parker og et akvarium, Rebekka stortrivdes blandt fisker og vann.

Vann man gjerne skulle vært uti.

Lørdag dro vi videre til Beijing og her blir vi til torsdag. Det er litt stress å reise med en ettåring, vi må stort sett legge oss til å sove når hun gjør det, og hun er litt vanskelig å legge om kvelden. Rytmen får vi ta igjen når vi kommer hjem igjen. Vi er nemlig her sammen med et vennepar som ikke har barn enda (de venter i november). Så de pleier ikke å legge opp dagen sin etter Rebekkas spise og sove rytme, men det går da på et vis.

Familien på tur.

Vi er ikke så veldige turister denne gangen. Det skal vi være igjen i august når Kristine (Steinars lillesøster) kommer på besøk. Så nå nyter vi "utlending" beijing og går der hvor tettheten av kinesere kanskje ikke er så høy. Men vi har da fått med oss muren.

Vi spiste middag ved denne nydelige innsjøen.

Tenkt at min lillebror er 27 år!

Når man innser at de yngre enn seg begynner å bli virkelig voksne, da får man noe å tenke på:) Gratulerer med dagen Hans Jakob.

Bursdagsbarn og sønn.

I dag så barnevakten på kjøleskapet vårt (der henger det bilder av Håkon Angel og Benjamin). Jeg spør henne da om hun vet hvem Benjamin er (hvem han er, og så peker på Benjamin) hun sier da at det er vel Håkon? Så tydeligvis så syntes hun Benjamin så ut som en eldre versjon av Håkon Angel. Jeg måtte da forklare at HA ligner fortsatt veldig på HA og er ikke til å ta feil av. Mens Benjamin er min storesøster sitt barn. Hun syntes Benjamin var et vanskelig navn. Håkon er lettere:) (Hun får ikke til å si Angel).

Rebekkas yngre søskenbarn (noen mnd siden)

Rebekka har i flere dager ville teste teposen min. Selvfølgelig er det spennende. Hun har fått kjenne på glasset mitt at te er varmt, så derfor får hun ikke te. Hun har også fått prøve å farge litt kaldt vann med te, og så drikke det (det var ikke godt). Men teposen er så spennende. Klok som jeg er tenkte jeg at da kunne hun vel få leke litt med en tepose da (koffein fri fruktsmak). Det var gøy, og godt syntes Rebekka, så det hadde ikke helt den avskrekkende virkningen jeg prøvde å få igjennom. Da det gikk hull på teposen var jeg rask til å ta den fra henne, men hun ville gjerne smake litt på det også hun. Arti frøken ja, men man blir litt oppgitt.

Nam tepose.

Ellers har vi den siste uka nå vært å bada i svømmehall. Det var litt skummelt med alt ekkoet/bråket, men når Rebekka vendte seg til det var det bare kjekt. Det var også kjekt å gå i bursdagsselskap på søndagen.

Jeg spiser rundstykke med kyllingpostei.

I dag får vi overnattingsbesøk som blir til fredagen (tror jeg) og i morgen reiser vi til Zhengzhou og Beijing for litt over en uke. Det skal bli deilig med tur. Så neste tirsdag kan jeg jo prøve å blogge, men vi får se hvordan det går.

Rebekka er en typisk unge som like pålegg:)

Park og parade

Siden vi har hatt tre dager fri fra språkstudiene på grunn av sportsdag, har vi hatt tid og energi til å ta en tur i parken. Ikke langt fra der vi bor finnes en fin park med lekeområder og et lite tivoli. Bekks fikk både kjørt sklie og prøvd forskjellige apparater. Hun trives godt sammen med andre barn og liker særlig å forfølge dem:) 

Siden pappa absolutt ville kjøre karusell måtte Rebekka være med og passe på.

Vi har etterhvert oppdaget at Rebekka anses som en ganske spesiell unge her i gården. Greit nok at de fleste blir litt overrasket over at hun bare er like over ett år. Ikke fritt for at mamma og pappa blir litt stolte av vesla som får til så mye allerede. En annen sak er at hun får litt andre typer grenser en naboene. Det skjer titt og ofte at de veloppdragne guttene og jentene står og ser på Rebekka mens hun vandrer eller krabber ut i søla med en spade i den ene hånda og en god jordklump i den andre. Og foreldrene ler og har skjønt at hun får lov til å skitne seg til og være nysgjerrig, selv om de nok synes det er veldig rart at hun skal få holde på sånn. De er nok også litt mer bekymret for hva som kan skje med henne. Såvidt vi forstår syr kineserne puter under armene til barna omtrent til de flytter ut, og stiller kun krav til dem at de skal være høflige og veloppdragne, og gjøre mye, mye skolearbeid. Vi derimot synes at det er spennende å fyre opp under Rebekkas nysgjerrighet, så får vi se hvor dette ender. Her er et eksempel på oppgavefordelingen mellom tilskuere og utforsker:

Når det gjelder parker her i landet, så er det en ting som går igjen overalt. Det er alltid noen som trimmer sammen ett eller annet sted i parken, vanligvis pensjonister, siden de har tid til slikt. Noen ganger er det en gruppe skyggeboksere, andre ganger er det swing eller en annen form for dans. Det finnes også alltid diverse treningsapparater i parkene som de godt voksne kvinner og menn benytter til å vise sin utrolige smidighet! Vi har også sett folk som sparker/trikser med fjærball, og noen som møtes ukentlig for øve på å gå i parade. Noe av det mer eksotiske er kanskje dette:

I anledning sportsdagene på universitetet fikk vi utlendingene anledning til å delta på åpningsseremonien ved å gå i parade. Vi møtte tidlig på morgenen og tenkte at det er vel ikke lange rusleturen, så vi kan nok bære Rebekka på armen. Så vi lot vogna stå hjemme. Det viste seg raskt at selv om paraderingen ikke var særlig lang, så kunne vi hatt god bruk for vogna til å lagre dilldall i. Vi fikk nemlig utdelt 10-12 ballonger, to "vindmøller", en tamburin, vannflasker, noen lange ballonger som var klar til å knytes som man vil, og sånne plastpølser som man kan slå mot hverandre for å lage lyd. Nok til å fylle armene. 

Rebekka avsluttet paraden med å teste om neglene var skarpe nok til å smelle ballonger. Suksess!

En god slump utlendinger fra språkstudiet vårt benyttet også anledningen under paraden til å lære kineserne noen moves. Riktignok måtte vi stå over akkurat denne essensielle delen av paraden, men fikk dermed anledning til å filme det i stedet. Her er en liten hilsen til alle som savner Macarena!

Rebekka er en skjønning

Rebekka har sovet litt dårlig de siste nettene, og selv om vi har sluttet med melk om natta har hun vært utrøstelig uten. Men de to siste nettene har det gått bedre, kanskje fordi to 1-års jeksler nå har brutt frem. Det var 3 tenner på gang samtidig og det forstår vi vel alle at kan være litt plagsomt når man vil sove.

Når Rebekka vil se på TV, kommer hun med alle fjernkontrollene til Mamma eller Pappa.

Oreo kjeks er godt. Det fant jeg ut her en dag:)

At Rebekka er en arti skrue ser de fleste her i Kina. De synes det er merkelig at jeg som mor lar Rebekka sitte i sanden å leke og at hun også får leke med vann! Hun blir jo skitten og våt..Tenk om hun blir forkjølet. Vel i 36 varmegrader synes jeg vel kanskje det er litt drøyt å ikke la Rebekka leke med vann hvis det er vann tilgjengelig og skitne, våte klær kan byttes når vi kommer inn. Så får jeg heller bare ta i mot kjeften jeg får (Jeg forstår jo ikke så mye av den enda, så det preller ganske lett av). Min nabo som har bodd i Kina i 3 år kunne fortelle at jeg blir omtalt som "Mamma'n som synes alt er greit så lenge barnet har det bra". Det vil jo jeg si er ganske positivt:) Så er fornøyd med det.

En fin liten frøken.

Det føles som det tar ca 10 min fra jeg skrur på dataen til alle koder er skrevet og jeg er sånn ca klar til å blogge. I dag gikk selvfølgelig strømmen da jeg satt og var klar. Både strømmen og vannet har med å forsvinne med ujevne mellomrom, så det er bare noe vi må leve med, men det er jo litt kjedelig, for jeg trenger jo strøm. Denne datamaskinen har også sluttet å være bærbar, så når strømmen gikk, skrudde den av seg. 15 min senere skulle Steinar gå på skolen, da sjekker han lyset i gangen og finner ut at strømmen ikke har gått, han har bare ikke fylt på med penger. Vi fyller på et kort som vi bare kan aktivere i gangen her. Heldigvis hadde Steinar fylt på kortet, så da var det bare å aktivisere pengene, så fikk vi strøm igjen! Ja ja, sånn kan det gå.

En ordentlig luring.

På lørdag hører jeg Steinar si: "oi jeg lærte Rebekka å tegne, nå kommer hun jo til å tegne over alt, ja slik som på meg". Da hadde Rebekka tegnet en god strek på armen til Pappa'n. Litt senere var den hvite bodyen full av blå penne-streker, flott Steinar. Rebekka elsker det når Pappa'n prøver å ta henne. Dere kan jo bare se på videoen:)